- Vi har laget en veldig åpen scenografi, og kom tidlig frem til at det er umulig å gjenskape det rå og heftige landskapet fra Olav Duuns univers på scenen. Derfor har vi valgt å bruke musikken til å formgi dette, forteller forestillingens regissør, Runar Hodne.

Les også: Saabye Christensen skrev «Tidens korthet» før han ble syk. Det er han glad for

Beskriver både landskap og mennesker

Musikken har fått en vesentlig rolle som formidler av rå og primitiv natur i både landskap og mennesker. Den uttrykker både det store havet, øya, fjellene og regnet, og samtidig det opprøret som befinner seg inne i stykkets karakterer.

- Målet var å skape et musikkuttrykk som ikke bare ligger der som et underlag, men som tar plass og vil noe. Jeg blir veldig lei av musikk som bare skal forsøke å få publikum til å føle et eller annet, det er sjelden veldig effektivt, sier Hodne og understreker at musikken er kjempeviktig i denne forestillingen.

- Musikken er selve hovedtegnet på råskapen. Det er en rå fortelling, og en lang prosess fra noe som har håp, fremtid og drømmer, til noe som går helt fullstende galt.

Komponisten Lars Petter Hagen har laget musikken sammen med trommeslager Kenneth Kapstad, gitarist Stian Westerhus og bassist Håkon Thelin. Innspillingen er gjort i Dumdum Boys' studio i Oslo.

Les også: Brakk fingeren under forestilling på Trøndelag Teater

Ufiltrert og rått

- Det ble raskt klart for oss at vi ønsket å lage noe som var veldig direkte, ubehandlet, ufiltrert og litt rått. Dette måtte ha noen urkrefter i seg som kunne kobles til natur og menneskets temperament, sier Hagen. Han hadde ikke noe spesielt forhold til Olav Duun fra før, bortsett fra det han fikk med seg i norsktimene på videregående.

- Vi ønsket å knytte forestillingen inn i vår tid, og tenkte fort at vi måtte hente frem direktheten fra rocketrioen med trommer, gitar og bass. Selve urcella i populærkulturen. Det er et rockete uttrykk, sier Hagen, som selv har bakgrunn som klassisk komponist.

Kenneth Kapstad, tidligere trommeslager i Gåte og Motorpsycho, hadde heller ikke noe forhold til stykket fra før, annet enn at han kjente til de mørke sidene.

- Det er veldig artig å være med på dette, for jeg er jo glad i mørkemanns-musikk. Vi har forsøkt å gjøre musikken mørk og sint, og selve innspillingen er gjort med Caps lock-knappen inne, sier Kapstad smilende, og sikter til at de har jobbet med kraftige stemninger. Musikken skal gi følelsen av å ro i hardt vær, bruke musklene, og kjempe mot naturkreftene.

Full klaff

- Du merker tydelig om den ideen vi hadde i utgangspunktet fungerer når vi begynner å jobbe sammen. Og denne gang har det virkelig vært full klaff. Både skuespillere og andre i det kunstneriske teamet bringes videre av musikken. Det stemte umiddelbart, for det finnes en enorm kraft i Duun som blir forløst gjennom dette musikalske uttrykket, sier regissøren.

Teatersjef Kristian Seltun understreker at teater har lange tradisjoner med å benytte spesialskrevet musikk, og at de nå løfter musikken inn i en ny tidsalder.

- Når en ny generasjon nå setter opp «Medmenneske» av Olav Duun må vi se på alt med nye blikk. Det gjelder alt fra valg av scenenestetikk, til musikkprofil. Og da er det naturlig å få inn en annen type musikk også, sier Seltun.

- Og det må jeg bare si, at da jeg kom inn i studio og hørte musikken første gang, det var en utrolig kul opplevelse. Å høre basstrommene bare kjøre på, det var enormt frigjørende fremfor å bare sitte å tenke det frem, supplerer Hodne.

- Men nå må vi også understreke her at vi ikke holder på lage en rockeopera av Duun, for det gjør vi ikke, altså, avslutter Seltun.

Trøndelag teater setter opp «Medmenneske» på hovedscenen 8. september.