Skadeskutte Marian Dahle klarer knapt å administrere sitt eget liv, men som politietterforsker er hun i særklasse.

Hun har vært en viktig person i Lindells krimbøker, «Dronen» er den andre krimboka der hun er hovedperson. Den er strengt tatt i grenselandet for hva som kan klassifiseres som en klassisk krim; som gjerne defineres som at et eller flere mord blir begått, og så er poenget å finne gjerningspersonen(e).

Her er det riktignok to mord som skal oppklares, et aktuelt og en uoppklart fem år gammelt cold case-sak. Men fra start av er du klar over hvem som (høyst sannsynlig) har gjort det siste drapet, og også indirekte hvem som gjorde det første.

Så ligger spenningen i hvordan etterforskerne, med Marian Dahle og Cato Isaksen i spissen, finner frem til morderne, og så er det ikke minst mange mystiske detaljer rundt offeret og offerets familie. Og hvorfor var det en kvinne som ble drept i det originale mordet, og en mann nå?

Altså, en mann blir funnet død og ille tilberedt i et telt i Lommedalen, på nøyaktig samme sted som en kvinne ble drept fem år tidligere. Et mord som aldri ble løst. Like ved åstedet er det en bedrift som utvikler droner. På et eller annet vis må dette miljøet ha noe med saken(e) å gjøre.

Mest fokus er det på offeret og hans familie. Hans kone, hans mor, hans ex-elskerinne og ikke minst hans sterkt forvirrede tenåringsdatter.

Første halvpart av boka er mesterlig spenningslitteratur. Lindell på sitt beste limer leseren fast til teksten som knapt noen andre krimforfattere. Selve tittelpoenget, det med dronen, er ikke spesielt utviklet i tekst eller plott, men hennes elegante og lite påtrengende bruk av naturen, skog og insekter, på metaforplan løfter spenningen opp på litterært nivå. Så faller hun dessverre litt mer ned i gamle synder, med lettvint psykologisering og plumpe poenger både hos etterforsker Marian Dahls kompliserte personlige relasjoner og hos dem hun etterforsker. Men ikke verre enn at man holder interessen helt frem til mål.

Vi møtte en sterkt traumatisert Marian Dahle i forrige roman «Jeg vet hvor du bor»; og mye bedre har hun det ikke nå. Hun havner i trøbbel, og konflikt med de fleste hun er i kontakt med, inkludert hennes nabo og ferske kjæreste som tilsynelatende vil henne alt godt. Det er en balansekunst å få en så mørk og skadeskutt sjel som Dahle til å fungere som en troverdig hovedperson, men det går veldig fint her.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL