Skildringer av oppvekst og barndom i etterkrigstidens Norge pleier å ha brukbare doser med idyll og nostalgi i seg.

Slik er det ikke med «I min fars hus». Her blir vi presentert for et univers som oppleves som et slags Bakkebygrenda i revers. I sentrum står det sterke og kapable barnet som kjennetegner alle Astrid Lindgrens fortellinger, men i stedet for hjelp og oppmuntring møtes Henriksens hovedperson med makt og stygge overgrep.

Vi følger Catharin gjennom året fra hun er fem til hun blir seks. Selv er hun i alvorlig tvil om hun vil oppleve seksårsdagen. For etter at Catharin forteller tanten om det hun utsettes for, truer faren med at han skal ta livet av henne om hun sier noe slik igjen.

Men Catharin er fem år og kan ikke tie. På tross av redselen for straff forteller hun til alle som vil høre, om stive tisser og nakne mannfolk. Dessverre får hun ikke hjelp. Ikke fordi de voksne ikke tror henne, men fordi fars makt er så absolutt. Han er prest, konservativ sådan, og moren er så forgapt i husbonden og hans status, at hun er villig til å ofre sin egen datter for å beholde husfreden og ekteskapet.

Jeg kunne ønske jeg kunne si at Catharins berettelse er for drøy, at dette kan ikke ha skjedd! Men dessverre vet jeg at det godt kan det. Det er ikke mange tiår siden konemishandling het «husbråk» her til lands, og incest ble avskrevet som barns syke fantasi. Og begge deler var i praksis ikke straffbart.

Det er vanskelig å ikke la seg ryste av det sterke innholdet. Når fortellerstemmen legges i barnets munn er det et grep som burde fungere bra, men her skjemmes det av at jeg aldri tror det virkelig er et barn som forteller. Vendinger som «de voksne kaller det» når et litt for avansert ord eller uttrykk skal brukes, blir til irritasjon. I og for seg er det ikke noe problem med en voksen forfatter som kanaliserer et barn, men illusjonen bør virke overbevisende. Barn er like forskjellige som voksne, allikevel er det måter å tenke på og se verden som er unikt for barnet. Dette perspektivet synes jeg forfatteren i liten grad har unyttet.

Anmeldt av MARIA ÅROLILJA RØ