Det er lite som minner om høymiddelalder og patos i Trøndelag teaters hovedscene. Den er pakket som en tett boks av nyslipt, umalt trevirke. Inn kommer ti mennesker i hverdagslig fritidsantrekk, mange joggebokser. De står en malingsboks på scenen. Noen dypper en pensel oppi, og skriver 1306 på en vegg. Et årstall. Vi skal inn i en tidsmaskin. Men må tydeligvis skape de fleste bildene selv, eller kanskje tenke at det som formidles er tidløst, uavhengig av skiftende kjønnsroller og moralske normer.
Som om tid og budsjett rant bort midt under leseprøvene
De skal ha for et kreativt forsøk, men denne oppsetningen er en bekreftelse på at det er vanskelig å skape godt teater av romanverket «Kristin Lavransdatter».
Det er kjærlighet: Ingrid Unnur Giæver og Kingsford Siayor fremstiller det klassiske kjæresteparet Kristin Lavransdatter og Erlend. Foto: Erika Hebbert