En liste laget av humørløse herrer

Det var mye glam, tupert hår og overfladisk nikknakk på 1980-tallet. Men det var ikke mangel på humørløse herrer heller.

80-tallsikon Madonna - ett album langt nede på listen. 

Saken oppdateres.

«I was so much older then / I'm younger than that now», sang Bob Dylan en gang.

Og de kan vi godt synge vi også, vi humørløse herrer som kåret 1980-tallets hundre beste album her på adressa for 30 år siden.

I anledning at vi står foran et nytt tiårskifte, har jeg gått gjennom listene Adresseavisens musikkredaksjon har laget etter de tre siste tiårene. Noen av oss har vært delaktig i alle sammen. Det har stort sett vært gode lister, også sett gjennom etterpåklokskapens briller - men akkurat 1980-lista har sine pinlige sider.

Her er listen over 80-tallet beste album

Her er listen over 90-tallets beste album

LES OGSÅ: Noe skjedde med rocken på 90-tallet

Her er listen over 00-tallets beste album

LES OGSÅ: I det nye tusentall fikk vi nye helter

Trolig var iveren etter å distansere oss fra popmusikkens mest kommersielle og glorete tiår bakgrunnen for at vi mistet litt foten på at blant alle de tingene pop og rock-musikk kan og børe være, så er «moro» ikke den minst viktige.

Prince - 80-tallets fremste stilskaper -hadde heldigvis fire album på listen.  Foto: Jens Dige / ROCKPHOTO

Vi hadde i det minste hørt vår dose på Bob Dylan, det kunne man tolke av listen, der musikk med solide aner fra 60- og 70-tallet dominerte. Vi syv mannlige kritikerne som laget lista, satte stor pris på mannlige artister med base i rock, blues, folk og country, og som sang om «ordentlige ting».

Bruce Springsteen hadde alle sine fire album fra tiåret inne på topp 50, og typisk nok, med «Nebraska» høyere plassert enn «The River». Også Elvis Costello hadde fire album på lista, mens REM, Van Morrison og Tom Waits hadde tre hver.

Det er mye bra musikk på denne lista - problemet ligger ikke der. Og selv om alvorstunge menn med gitar i stor grad spiller hovedrollen, er det mange sjangre representert, spesielt om man kikker på nedre del av listen.

80-tallets kanskje fremste stilskaper Prince har da også fire album på topp hundre. Kanskje hadde inntrykket av listen blitt annerledes om hans fremste album «Sign O' The Times» hadde vært oppe på topp tre, der den hører hjemme.

I tiåret da tradisjonell gitarrock mistet noe av grepet rundt nyskapingen innen popmusikken, er det rart at listens eneste rapalbum er Public Enemy på 95-plass. Hvor er for eksempel Run DMC, De La Soul, Beastie Boys.

I tiåret da hardrock og metall ble storindustri, hvor er Guns 'N' Roses, AC/DC og ikke minst Metallica?

8u0-tallsikon Michael Jackson sto bak 80-tallets - og tidens - mestselgende album. Heldigvis også på vår topp hundre. 

Soul /R&B er noe bredere representert, og tiårets store selgere Michael Jackson og Madonna har med ett album hver. Det burde vel vært plass til «Bad» og «True Blue»?

Men også innenfor artister og sjangere den sammensatte juryen hadde god peiling, er det litt rare utslag. Prefab Sprouts «Steve McQueen» og Kate Bushs og «Hound Of Love» burde begge ligget mye høyere. «Surfer Rosa» med The Pixies er vel og bra, men hadde vi ennå ikke fått med oss oppfølgeren, mesterverket «Doolitle» som kom ut tidlig i 1989? Var det virkelig ikke plass til mer enn et Nick Cave-album - og så langt nede på lista?

Det får kanskje være nok selvpisking. Det er ikke mange av albumene ihvertfall i øvre del av lista som ikke står seg. Om du sjekker ut ett album herfra for første gang, er det kanskje duket for et møte med debutalbumet til LLoyd Cole & The Commotions, eller går en god runde i dypet med Tom Waits?


På forsiden nå