Mangler selve prikken over i-en

Kult og helhetlig album fra Astrid S som både imponerer og har mange fine låter, men mangler selve prikken over i-en.

Imponerer: Astrid Smeplass har laget et ambisiøst og helstøpt debutalbum.  Foto: Kristin Svorte

Saken oppdateres.

Det har vært tilløp til mobbing av Astrid Smeplass fordi hun har drøyet så lenge med debutalbumet.

Hun har nok populære låter hun kunne ha rasket sammen, kunne med enkelthet gitt ut en greatest hits som sin debut. Men hva ville vitsen vært med det? Ambisjonen var å gjøre et album som nettopp er et album - og det har hun klart med «Leave It Beautiful». Albumet viser både ambisjoner og bekrefter talentet.

LES OGSÅ: Astrid S: - Å skrive låtene til dette albumet hadde en terapeutisk effekt

Låtene er i hovedsak laget med med den svenske produsentduoen Jack & Coke, men også norske Fred Ball er med på produsentsiden. En rekke låtskrivere har også bidratt fra , men alt - og tekstene spesielt har hovedpersonens tydelige fingeravtrykk.

Tradisjonelt er debutalbum gjerne preget av mange gode låter skrevet over en lang periode og fremført i en noe sprikende musikalsk drakt, mens et andrealbum gjerne er mer kompakt og helhetlig produsert - og kanskje ikke har så mange sterke enkeltlåter.

Denne debuten fremstår som et andrealbum, på godt og kanskje også litt vondt. Det er ti låter her, hvorav tre har vært ute som singler tidligere i år, snertne «Marilyn Monroe», fengende «Dance Dance Dance» og den siste singlen, den dynamiske poplåten «It's Ok If You Forget Me» som er blant låtene der Astrid best får frem sitt vokale spenn.

LES OGSÅ: Festningen kan få rekordoverskudd, uten å arrangere festivalen

Astrids musikk ligger i spennet mellom elektronisk dansemusikk og myk pop. Albumet er på sitt sterkeste når det forsker i ytterkantene. Mine to favoritter er den som har den tyngste grooven, helelektroniske «Hits Different» - og den tydeligste motsatsen, helakustiske «If I Can't Have You». Sistnevnte har kassegitar som hovedinstrument, er forsiktig krydret med trompet - og er det punktet på albumet der Astrid beveger seg fra å bedrive ren underholdning til genuin kunst. Teksten og spesielt måten hun formidler den på får lytteren til å føle på smerten, sinnet, sårbarheten, hevnlysten rundt et brudd.

Mye kretser om brudd og ny livssituasjon på albumet, men det meste er skrevet i forsoningens tegn. Det er et bevisst valg fra Astrids side, og det er et sympatisk valg. Men det tar bort litt av edgen. Tittelkuttet som følger etter «If I Can't Have You» og avslutter album blir ihvertfall for denne lytter et antiklimaks.

LES OGSÅ: Flytter festival til neste sommer

Det kan være vanskelig å skille låttitlene fra hverandre. Og det kan innvendes mot Astrids tekster at de i sum kan fremstå litt naive og endimensjonale. De kretser rundt ett tema, og de preges av ren beskrivelser av følelser, det er få eksempler på metaforisk historiefortelling, det er få overraskende språklige bilder. Et positivt unntak er åpningslåten «Marilyn Monroe»

Et tidlig høydepunkt på albumet er «I Can't Forget You» som ikke er den dyptfølte tunge tapte kjærlighet man forventer av tittelen, men en mer leken tekst om en one night stand, eller kanskje bare et vennlig fjes fra en fest. En upretensiøs og god poplåt!

Det er mye fin pop her, men dessverre lite få låter med energinivå og refreng som smitter umiddelbart. Med en ny «Emotion» på laget ville albumet vært en triumf.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL

 
På forsiden nå