Sterke kvinner bringer verden videre

På Vingsand bygdetun vises i disse dager en særdeles lovende forsmak på et kommende fullskala spel.

Frodig på brygga: Det er ikke bare ulykke og økonomiske utfordringer i «Storversdagen». Dans og moro hører med.-  Foto: Tanja-Iren Harsvik Haugen

Saken oppdateres.

21. januar 1859 var en av de verste dagene på trøndelagskysten. På det som er blitt hetende Storversdagen druknet 25 fiskere fra Bjørnør på grunn av et plutselig uvær. Av disse var 22 fra Osen, og på Hepsøya satt 16 enker igjen med 50 farløse barn.

Da Siv Trine Haldaas bestemte seg for å skape et spel rundt denne rystende begivenheten, valgte hun å ikke fokusere mest på selve ulykken og forhistorien, men tvert imot: etterdønningene av den, konsekvensene for det lille samfunnet.

LES OGSÅ: Jeg fikk høre historien som barn. Det gjorde stort inntrykk

Sentralt i stykket står enken Anna Hepsøya, hennes barn Flora og Anders, drengen Karl og Annas økonomiske samarbeidspartner kjøpmann Møller. Stykket tar til da Flora kommer tilbake til Hepsøya etter mange tiår i USA, der hun har markert seg svært sterkt som kvinnesakspionér. Hun har ikke hatt kontakt med moren på alle disse årene, men nå når moren er død er kanskje tiden inne for forsoning, til å skjønne hvorfor Anna brukte så mye krefter på å lykkes i foretninger, og tilsvarende lite på omsorgen for barna og det potensielle kjærlighetslivet med Karl.

LES OGSÅ: Til å le seg fillete av

Den voksne Klara (som spilles av Siv Trine Haldaas selv) møtes av kjøpmann Møller som ansporer henne til å se tilbake på familiens liv. Hun ser i glimt Anna, drengen Karl, sin bror Anders og ikke minst seg selv. Hun ser også et frodig kvinnesamfunn, der bygdedyret lever og mor Anna er det store sladreobjektet.

På en fin sensommerdag i 2021 er det kun knotten som skaper irritasjon for premierepublikummet i den fine scenen i kaikanten ved pittoreske Vingsand. Erlend Haga (han igjen) står denne gang for en enkel, men velfungerende scenografi, med noen små overraskelser.

Pandemien har satt sine begrensninger på all kultur, ikke minst den som i stor grad baserer seg på amatører. Derfor er «Storversdagen» i sin første og noe forkortede utgave markedsført som en teaterkonsert. Nærmest for at publikum ikke skal ha for høye forventninger.

Men store forventninger er det all grunn til å ha!

«Storversdagen» forener den helt store historien med den lille, gjennom beretningen om en sterk mor og hennes sterke datters fastlåste konflikt, fortelles også historien om fiskeværet.

Det er ikke bare fortellergrepet som er vellykket her. Forfatter, komponist og hovedrolleinnehaver Haldaas og hennes nærmeste samarbeidspartner regissør Elisabeth Matheson har gjort en rekke gode valg.

Kanskje aller viktigst: Fokuset på musikken og ikke minst det vokale. Haldaas har brakt inn Anne Kleivset som sanginstruktør, og her er det gjort et meget grundig og godt arbeid. Fine låter er gjort enda bedre gjennom gode soloprestasjoner og ikke minst sterk harmonisang. Dette grepet og arbeidet løfter «Storversdagen» over de aller fleste spel på tilsvarende størrelse. Et opplagt og fokusert orkester ledet av veteranen Per Olaf Green er også en forutsetning for at resultatet blir så bra.

Sterk hovedolle: Siri Schnell Juvik spiller Anna Hepsøya, enken som nekter å la seg kue av omstendighetene.  Foto: Tanja-Iren Harsvik Haugen

Valget av hovedroller er like sentralt for å lykkes. Siri Schnell Juvik har myndighet og autoritet nesten som en tante Sofie i hovedrollen, men dessuten så solide doser sjarm at man skjønner hengivenheten hos trofaste Karl (Haakon Mustafa Smestad med smittende energi) og kjøpmann Møller (Tore B. Granås med naturlig autoritet).

LES OGSÅ: Potensialet for spel i Vera er svimlende

Så er det imponerende hva staben har fått ut av en lite erfaren amatørgruppe. Man skal kanskje være forsiktig med å nevne én av mange, men jeg klarer ikke la være å fremheve den største og viktigste amatørrollen. Selma Nilssen Lund fremstiller Flora som barn med stort alvor og konsentrert innlevelse, og fremstår som et åpenbart skuespillertalent.

Fiskeværets store mann: Tore B. Granås fremstiller kjøpmann Møller.  Foto: Tanja-Iren Harsvik Haugen


Selvsagt er det noe småpirk. Med så mange amatører vil det bli noe krøll i én scene den ene kvelden og i en annen den neste. Det er også for eksempel en scene med fascinert avansert rytmikk produsert av samtlige på scenen som avgjort blir enda bedre når dette er enda bedre innøvd.

LES OGSÅ: Krigens verkelege andlet

Jeg tenker «Storversdagen» faktisk kanskje er på sitt aller beste i en slik forkortet utgave, der daukjøttet er kuttet ut, og vi til og med slipper den ellers obligatoriske lange pausen som skal sikre omsetning i lokalmatboden.

Men, for all del. Vi gleder oss til full versjon av «Storversdagen»!

Anmeldt av OLE JACOB HOEL

På forsiden nå