Popmusikkens «Twilight Zone»

I fri utfoldelse dyrker Highasakite ytterpunktene av sin egen sjanger, og driver musikken sin mot helt nye retninger.

Highasakite på scenen i Borggården under Olavsfest 2019.  Foto: Christine Schefte

Vi har et langt og komplisert forhold, Highasakite og jeg. Da de for alvor slo gjennom med tilbake i 2013, trykket jeg både musikken og bandet til mitt bryst. Det ble nesten på grensen til det latterlige, hvordan jeg slukte til meg alt de utga. Absolutt alt var det beste jeg hadde hørt, og jeg slet lenge med å være objektiv til musikken deres. Da bandet gikk fra fem til to, ble det endret. Plutselig var det kjente og kjære helt forvandlet. I flere av mine anmeldelser i ettertid, har jeg sagt at jeg savner «det gamle». Det stopper i dag.