Underholdningsmaskin i toppform

Det er noe med den samlede kvaliteten på det denne forfatteren leverer som bryter ned enhver motstand.

Saken oppdateres.

Med sine vel nihundre sider kvalifiserer «Lange skygger» antagelig seg som den lengste av årets krimutgivelser. Bak aliaset Robert Galbraith står fortsatt «Harry Potter»-forfatter J K Rowling.

LES OGSÅ: Påskens mest rystende spenning

LES OGSÅ: Noe ganske annet enn Derrick

LES OGSÅ: Derfor fikk han mellomavnet Lisbeth

I denne femte delen i serien om Cormoran Strike er det en kalde-spor-sak som tar hovedfokus. Tilbake i 1974 ble en ung kvinnelig lege sporløst borte et sted på vei mellom arbeidsstedet sitt og puben hvor hun hadde avtalt å møte en venninne. Politiet konkluderte med at hun måtte ha blitt offer for en seriemorder som var aktiv på denne tiden, men uten å finne noen konkrete bevis. Bit for bit avdekker Strike og partneren Robin hendelsene rundt Margots forsvinning på oppdrag av hennes datter. I sakte marsjtakt runder vi et helt år, men uten at handlingen oppleves som langtrukken. Både i de korte og lange sprang flyter fortellingen uanstrengt, for dette er en forfatter som har misunnelsesverdig lett for å skrive. Et nokså omfattende persongalleri skildres med nyansert interesse, og gjennom vitneavhørene fanges opp noe av det tidstypiske for 70-tallet som igjen gir leseren mulighet til en fin refleksjon over en verden som er forbi. Det legges ut rikelig med både ekte og falske spor, og med krimfortellingens fornuft kan vi som leseren se for oss flere fullgode løsninger. Jammen meg får vi ikke påspandert en litt overraskende vending mot slutten også, som ikke går på bekostning av logikken.

Da «Lange skygger» kom ut i England i 2020 ble den kritisert av enkelte stemmer fra transmiljø for framstillingen av en ekkel seriemorder som kler seg i kvinneklær. Denne kritikken henger sammen med en kampanje mot J K Rowling, som er forfatteren bak pseudonymet Galbraith. For noen år siden gikk Rowling ut til støtte for et syn på kjønn som en biologisk klassifisering og ikke som en personlig opplevelse. Siden har hun stått i en ordkrig med aktivister med et annet syn, og som synes å anstrenge seg for å tolke alt hun skriver og gjør i verste mulig mening. Ekstra rar synes jeg kritikken av «Farlige skygger» blir når hverken morderen selv eller noen andre i romanen oppfatter utkledningen i kvinneklær som «trans».

LES OGSÅ: En mer sympatisk Houellebecq

LES OGSÅ: Gjør noe svært sårbart forståelig

LES OGSÅ: Fiksert på sex

Om krimplottet tar mest plass i handlingen er det fortsatt privatlivene til Cormoran og Robin som utgjør den samlende tråden i serien. Samtidig som skilsmissen til Robin hales ut av den stadig mer usympatiske eks-Matthew, får hun stadig bedre fotfeste i sitt eget liv. Fra å basere tilværelsen sin på andres forestillinger om hvordan den bør være begynner Robin å få trygghet i egne valg. Cormoran på sin side, er i ferd med å miste sin tante Joan, som har vært mer mor for han enn den biologiske. Fra hver sin kant prøver gammelkjæresten Charlotte og faren, den aldrende rockestjernen, å trekke han inn sine liv. Uten å lykkes; for i motsetning til Robin har Cormoran aldri tilpasset seg andres forventninger. Som litterær karakter er han større en virkeligheten; en fin blanding av Lee Childs actionhelt Jack Reacher, og Mr Rochester fra Jane Eyre - romantisk førsteelsker med bagasje.

LES OGSÅ: Surrealistisk og besk humor

LES OGSÅ: Dukker det opp en bedre krimbok i år blir jeg overrasket

LES OGSÅ: En ung manns vei mot sammenbruddet

Det ligger jo i kortene at det skal blir Cormoran og Robin til slutt, men veien fram er lang og full av såpete intriger. Selv har jeg gått fra å være litt lei av dem begge etter bok 3; «Ondskapens kall», til å melde meg på meg fornyet engasjement etter forrige del; «Hvit død». Det er noe med den samlede kvaliteten på det denne forfatteren leverer som bryter ned enhver motstand. For nye lesere anbefales det å begynne på serien fra begynnelsen. For gamle kjenninger har jeg bare et råd, og det er å ikke sluke for mye i gangen, men heller porsjonere ut noen hundre sider om dagen.

Anmeldt av MARIA ÅROLILJA RØ



På forsiden nå