«Velkommen til oss» starter med et sitat fra Wenche Behring Breivik om et liv hun trodde var i balanse, og fortsetter med å fortelle en historie om en familie som har mistet sitt fundament.

LES BOKANMELDELSEN: Glimrende. Igjen.

Hovedpersonen i boka er Sella, som er gift med Arild. De har mistet sin sønn Kim, adoptivbarn opprinnelig fra Filippinene. Nabofamilien har også mistet et barn, ved Utøya, og har en hel nasjon med seg i sorgen. Kommunen planlegger et minnesmerke til ære for barnet deres.

Sella og Arild lurer på om de skal ta kontakt med nabofamilien, men de kvier seg.

Er deres sorg fin nok?

– Utøya angikk ikke bare ofrene og deres familier, hele nasjonen satte i gang en strategi for å håndtere sjokket. Det er selvsagt helt riktig at alt dette skjedde. Men også andre mister sine barn, og de fleste må streve alene, sier Eivind Hofstad Evjemo.

«Det store oss» en illusjon

– «Velkommen til oss» spiller på det nye «oss»-begrep som ble etablert etter 22. juli. «Vi er alle AUF-ere» het det. Men det store fellesskapet ble fort avslørt som en illusjon, selv i de etterlattes egen forening ble det splittelser. «Det store oss» er en størrelse jeg har problemer med, sier Evjemo.

«Velkommen til oss» kan også leses som et apropos til adoptivbarnet Kim, som har vanskelig for å finne seg til rette i Norge. Han sliter, hans adoptivforeldre strekker ikke til. Evjemo fortsetter å fokusere på hverdagsliv blant jevne slitere i Norge.

Aldri skrevet noe som ikke har fått pris

Eivind Hofstad Evjemo fikk et gjennombrudd med sin andre roman, «Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet» både blant kritikere og publikum. Det ga ham mulighet til å jobbe som forfatter på heltid. Det er slutt på nattarbeid og sommerjobber. Men det har kanskje også ført til prestasjonspress?

Den første boka ble belønnet med Tarjei Vesaas debutpris, oppfølgeren fikk Ungdommens kritikerpris og Adresseavisens leserpris Ut-awards. Det er ikke mange forfattere som kan si de aldri har skrevet en bok som ikke har fått en pris ...

– He, he. Men helt ærlig, det har ikke hatt innvirkning. Når jeg skriver har jeg ikke tanker for noe annet enn boka.

Ost fra Levanger

Forgjengeren handlet om en liten by til forveksling lik hans egen hjemby Levanger. Denne gangen bruker han også fiktive stedsnavn, som kan sette i gang spekulasjoner. En lang passasje fra et kloster som produserer god ost, bringer tankene til Levanger og Munkeby kloster.

– Jeg klarte ikke å dy meg. Osten deres er fantastisk, det er Dag Skogheim som har introdusert meg for den, sier Evjemo.

Lager film om Dag Skogheim

Bokas hovedperson Sella er oppkalt etter figuren med samme navn i Dag Skogheims roman «Sulis» fra 1980.

– Hun er en av de mest fascinerende kvinneskikkelser i litteraturen, fra et forfatterskap jeg får stadig mer sans for. Skogheim er blitt en «usynlig» forfatter i Norge, jeg vil gjerne bidra til å få ham frem i lyset, sier Evjemo som har jobbet med en dokumentarfilm om sin trønderske forfatterkollega.

– Vi er blitt venner, det startet jeg ba ham på mitt første bokarrangement i Levanger. Han måtte melde avbud, men inviterte meg tilbake på vodka på kontoret sitt. Det var et skjellsettende møte, tenk at en forfatter-grønnskolling skulle få dele en flaske vodka med en sånn bauta!

Evjemo har fått jobbet en hel del med filmen, men har skjønt at filmproduksjon er en omstendelig og kostbar prosess, så han tør ikke spå noe om når film blir ferdig. Det er jo forfatter han er, og nå skal en ny roman lanseres.

Sterk sympati med Breiviks mor

«Å, vi trodde vi hadde funnet lykken!» er sitatet som åpner boka.

Da Evjemo leste dette i Åsne Seierstads bok, så han fru Breivik på en ny måte.

– Hun var jo en vanlig mor, som serverte reker på fredagskvelden og var glad i gutten sin. Det er ikke noe som skiller henne fra andre mødre. Jeg hadde følt så mye raseri, men nå fikk jeg satt ting plass. Det skulle bare en setning til før jeg skjønte at hans mor var et vanlig menneske, som jeg føler sterk sympati med.

– Og nå kommer Breiviks far med bok ...

– Ja, den gleder jeg meg svært til å lese.

Kvinner gir mer spillerom

Evjemo er 31 år, og burde føle tilknytning til «Utøya-generasjonen». Men det er foreldregenerasjonens utfordringer han skildrer i boka.

– Det har jeg faktisk ikke tenkt over. Jeg må grunne litt over de dypere årsakene til fascinasjon for denne generasjonen.

– Du virker også mer glad i å skrive om kvinner enn menn?

– Menn ville blitt mer endimensjonale, kvinner gir meg mer spillerom, sier Eivind Hofstad Evjemo

Utgir sin tredje roman: Eivind Hofstad Evjemo benekter at han føler prestasjonspress, etter mye ros og oppmerksomhet for sine første bøker. Foto: Kjell A.Olsen