– Mange mener kanskje at Jon Leirfall var Stjørdals største sønn. Men det er uten tvil Ole Vig. Han utrettet mye, selv om han ikke ble mer enn 33 år gammel, sier Arild Bye.
Han utgir nå biografien «Folkevennen Ole Vig», der han forteller historien om husmannssønnen fra Vikanlandet ved Værnes som på 1800-tallet ble en sentral mann i kultureliten i Christiana. Boka er den første biografien om Vig siden tidlig på 50-tallet.
Vig var en utrettelig folkeopplyser og regnes som folkehøyskolenes far. Han la grunnlaget for den norske grunnskolen og fikk, ved siden av Ivar Aasen, stor betydningen for utviklingen av et norsk språk.
– Det var Ole Vig som innførte begrepet «folkeskole». Han var svært opptatt av at allmuens barn, også barn av fattige bønder og arbeidere, skulle få skolegang. Det var kontroversielt på den tiden, sier Arild Bye.
For snill statue
Vi møter ham i Stjørdal, ved statuen av Ole Vig utenfor rådhuset. Statuen der Vig blir framstilt som en fredsommelig såmann i bar overkropp er altfor snill, mener Bye. Vig var like mye stridsmann som såmann.
– Han var kontroversiell. For det første vokste han opp i fattige kår og hadde ingen annen utdannelse enn to år på lærerseminaret i Klæbu. Mange reagerte på at han fikk en så sentral posisjon i Oslo, som redaktør i bladet Folkevennen. Saken han kjempet for, et opplyst folk, hadde dessuten ikke stor oppslutning. Pietistene, som sto sterkt på den tiden, var ikke interessert i at folk skulle få kunnskaper om den verdslige verden. Overklassen var slett ikke tilhengere av at fattigfolks barn skulle utdannes. Og for bøndene passet det dårlig at ungene skulle bruke mye tid på skole. De trengte barna sine i arbeidet på gården, forteller Bye.
Født til fattigdom
Han skildrer Ole Vigs liv helt fra den fattigslige barndommen på 1820-tallet da han hadde etternavnet Vikmarka. Foreldrene hans drev en husmannsplass underlagt storgården Vikan like nord for Værnes.
Om foreldrene skriver Bye at de var helt vanlige mennesker, påvirket av lekpredikanten Hans Nielsen Hauge: «De er del av den mektige, stille og usynlige bygdeallmuen av fattige – denne store flokken som aldri har hatt og aldri i dette århundret skal få noe så luksuriøst som en stemmeseddel i hendene.»
– Ole Vig gikk heller ikke inn for allmenn stemmerett. Det var en revolusjonerende og lite utbredt tanke på denne tiden. Han mente folket måtte opplyses og utdannes før alle kunne stemme. Kunnskap var veien ut av fattigdommen, sier Bye.
Usedvanlige evner
Det viste seg tidlig at Ole Vig hadde usedvanlige evner. Prestene i Stjørdal la merke til ham og sørget for at gutten kunne gå på seminaret i Klæbu.
– Ole Vig var ekstremt talentfull, og han hadde en sterk drivkraft. Etter lærerseminaret i Klæbu og lærerjobber i Åfjord og Kristiansund, ble han «headhuntet» til Christiania. Bare 27 år gammel ble han redaktør i Folkevennen. Samtidig ble han en del av hovedstadens miljø som videreførte Henrik Wergelands ideer om opplysning og norsk selvstendighet. Han hadde tett kontakt med Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og Knud Knudsen.
Ole Vig foretok en klassereise 150 år før begrepet oppsto. I 1854, tre år før han døde, flyttet han inn i Henrik Wergelands bolig i Pilestredet i Christiania. Han skrev også sangen «Blant alle lande» og var medlem av styret i det som senere ble Det norske Theater. Der kom han i kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.
– Stjørdal har gjort en god jobb med å ta vare på minnet om Ole Vig. Men mange av dem som går på Ole Vig videregående skole i dag vet nok ikke hvem han var. Kanskje denne boka kan bidra til at flere får kunnskaper om ham, sier Arild Bye. Han er tidligere redaktør i NRK Nord-Trøndelag og debuterte i 2010 som forfatter med en kritikerrost biografi om forfatteren Kristofer Uppdal.
