Bokhøsten går mot slutten og bestselgere og kritikerfavoritter samles i et siste heat opp mot julehandelen. NRKs nyhetssak denne uka om at bokhyllene er på vei ut av norske hjem, til fordel for minimalisme og bildekunst, mens bøker samles i kjelleren eller samles i elektronisk utgave, styrker inntrykket av at bøker har i økende grad blitt ferskvare.
Utviklingen rammer særlig oversatt litteratur. Nye norske utgivelser kjemper stadig hardere om den offentlige oppmerksomheten om bøker, mens oversatt litteratur som ikke er krim eller medievennlig fort havner i tredje rekke. Et lysende unntak i år har vært John Williams «Stoner», en bemerkelsesverdig amerikansk roman fra 1965, som nærmest har blitt en litterær farsott, også i Norge, nesten 50 år etter at den ble skrevet.
En lignende skjebne burde blitt «Frøken Jean Brodies beste alder» til del. Den skotske romanen av Muriel Spark fra 1961 kom på norsk i høst, i flott oversettelse av Merete Alfsen. Muriel Spark døde i 2006, nærmere 90 år gammel og fikk bare et par av sine bøker oversatt til norsk mens hun levde.
Jeg må innrømme at jeg trodde hun skrev lettere «damelitteratur» i ordets mest fordomsfulle betydning. Det kan det virke som om Vigdis Hjorth gjorde også, for i forordet bekjenner årets heders-Brage-vinner at «Frøken Jean Brodies beste alder» er den første Spark-boken hun har lest – og at den har forandret hennes oppfatning av litteraturhistorien.
Min første overraskelse var at jeg kjente historien. Den eminente filmversjonen fra 1969 med en fantastisk Maggie Smith i tittelrollen, ga henne fortjent Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Smith er kostelig som Violet Crawley i «Downton Abbey», men alle som liker henne der, burde se henne som Jean Brodie.
Før man går til filmen bør man lese boka, som er en sprakende, elegant, underholdende, men også foruroligende litterær klassiker som tåler sine 53 år forbløffende godt. Handlingen utspiller seg på en pikeskole i Edinburgh på 30-tallet. Frøken Brodies spesielle undervisningsmetoder, med vekt på klassisk dannelse og estetiske fag, framfor det som i dag kalles «basisfag» og pensum, gjør henne omstridt hos ledelsen ved skolen, men desto mer dyrket av sine favorittelever.
«Gi meg en pike i mottakelig alder og hun er min for alltid», er et av utsagnene til Jean Brodie, i romanen om hennes vekst og fall. Det er også en roman om læreren man aldri glemmer, om hvor formende på godt eller vondt en lærer kan være og virke. Under den elegante, skarpe og småfrekke skrivekunsten er et mørkere drama, om manipulasjon av unge sinn, med fascismes framvekst i Europa som bakteppe.
«Frøken Brodies beste alder» er en pryd for enhver bokhylle, ja, et argument for å beholde bokhylla, om så i kjelleren. Hovedpersonen og hennes elever bruker uttrykket «beste alder» om tiden da en kvinne kan regnes som et godt parti, en attraktiv partner. Frøken Brodie vier seg riktig nok mest til sine piker. Selv om hun er eiendommelig lidenskapelig til stede på kjønnsmarkedet også.
Mange av de beste bøkene fra 2014 får forhåpentligvis et langt liv. Noen vil kanskje bli gjenoppdaget om 40–50 år. Muriel Sparks herlige roman om Jean Brodie vil nok være i sin beste alder da også.
