Trondheim Jazzorkester feiret seg selv til gagns i går kveld. De gjorde det med en eventyrlig konsert som både var en kavalkade over noe av alt de har gjort – og ved å spille helt ny musikk som viser veien videre framover.
Orkesterets første leder Erlend Skomsvoll, som sto i spissen for «mirakelkonserten» med Chick Corea, der det hele startet for 15 år siden, og dagens kunstneriske leder Eirik Hegdal, var i aksjon.
Antakelig hadde de pønsket ut feiringen i samarbeid. De er uansett beslektete sjeler, musikalsk sett. Begge befinner seg i et fordomsfritt landskap mellom jazztradisjon, klassisk musikk og samtidsmusikk. Og de tar gjerne inn elementer fra pop, rock og alt mulig annet.
Slik ble jubileumsfesten også: Grenseløs og preget av en åpenhet og lekenhet som har vært orkesterets varemerke helt siden starten.
Som tidligere jazzjournalist Erling Wicklund i NRK svært treffende uttrykte det: Trondheim Jazzorkester er ikke et orkester. De er en idé. Han var en av flere som hadde ordet på scenen.
Musikerne er selvfølgelig i verdensklasse, og det er vanskelig å nevne noen få og utelate andre. Live Maria Roggen og de andre i Come Shine satte sterkt preg på deler av konserten med sine stadig nye versjoner av standardlåter.
Bassist Ole Martin Vågans nye komposisjoner gjorde også inntrykk, og saksofonist John Pål Inderberg var som alltid en solid ryggrad. Trompetist Eivind Lønning spilte spirituelle og vakre soloer, i likhet med saksofonist Hanna Paulsberg og mange andre. Trommeslager Gard Nilssen var også en sentral mann.
Og det viktigste av alt: Trondheim Jazzorkesters 15-årsjubileum ble enda et bevis på at deres kombinasjon av tett, disiplinert samspill, solistisk frihet, lekenhet og humor er uslåelig.
Det er derfor de begeistrer så mange musikkinteresserte i flere verdensdeler.
Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO