Halvveis i sitt åremål på fem år som sjef for Nasjonalballetten har Lorentzen «skremmende» gode publikumstall.

De tilbød 19000 flere seter i 2014 enn året før, og solgte 29000 flere billetter. Aktiviteten gikk altså drastisk opp i 2014, likevel ble besøksprosenten på Hovedscenen hele 95 prosent.

- Det er nok usjarmerende at det er jeg som sier dette, men likevel: Jeg tror kanskje dette er verdensrekord i ballett, sier Ingrid Lorentzen om besøksprosenten.

Nasjonalballetten har sine etablerte publikumsfavoritter, men økningen skyldes ikke klassikerne, men de 14 nye verkene som er satt opp i perioden hun har vært sjef.

Litt skummelt

- Når vi satte i gang så mye nytt håpet jeg inderlig at et par av forestillingene skulle slå til, men det at det skulle klaffe sånn er virkelig over all forventning. Det er nesten litt skummelt at alt har gått så bra, sier Lorentzen. Hun mumler om flaks, heldige omstendeligheter, og at heretter kan det vel bare gå nedover.

Da hun tiltrådte var «identitet», «signatur» og «å løfte blikket» begreper hun holdt høyt. Hun fremhevet at det var på tide at balletten fikk en ny signaturforestilling, 40 år etter «Stormen». To år etter kan hun ramse opp Nasjonalballettens nye signaturforestillinger: «A Swan Lake», «Vespertine», de fem delene i «I Fokines verden», «Ghosts» ...

I 2013 var Nasjonalballetten på sin første utenlandsturné på 14 år, de var på ny og større turné i fjor. Bare i dagene etter suksessforestillingen i Paris i høst, kom det inn ti internasjonale forespørsler. I 2015 står prestisjeoppdragene i kø.

Nasjonalballetten har samarbeidet med flere av de ledende internasjonale koreografene. Det tette samarbeidet med den tsjekkiske nestoren Jirí Kylián har vært en døråpner internasjonalt. Svenske Alexander Ekmans «A Swan Lake», med 5000 liter vann på scenen, har vakt oppsikt. Britiske Liam Scarlet, ballettverdenens kanskje heteste unge koreograf, er på ny i aksjon for Nasjonalballetten i «Carmen» som har premiere nå i mars.

Strømgren til Baden Baden

- Kylian og de andre har åpnet mange dører for oss, men etter hvert er det vi gjør med norske koreografer vel så viktig. Når vi nå skal til Tyskland, og Baden Baden er det med vår huskoreograf Jo Strømgren, så nå blir det urpremiere på hans nye ballett «Lamentate» i Baden Baden, sier Ingrid Lorentzen.

«Ghosts» som er Ibsen i dans, med regi av Marit Moum Aune og musikk av Nils Petter Molvær, er invitert til en sentral ballettfestival i Houston til påske.

«Ghosts» invitert til USA

Det var viktig for Lorentzen å åpne Nasjonalballetten mot omverdenen. Friske pust fra uavhengige og moderne dansekompanier har bidratt til løftet balletten har hatt. Et spesielt vellykket grep var å ansette danseren Camilla Spitsøe fra samtidsdanskompanietb Carte Blanche. Hun var gravid da Ingrid ansatte henne, og siden har hun hatt sentrale roller i mange av de største suksessene til balletten. Etter prestasjonen som Fru Alving i «Ghosts» ble hun høytidelig utnevnt til solist på scenen etter en av forestillingene.

- Hun har vist seg som fluepapir for koreografer, sier Lorentzen om Spitsøe.

Da vi tilbrakte en formiddag på Den Norske Opera & Ballett med Lorentzen i forrige uke, var Strømgren i gang med prøver på «Lamentate» i én prøvesal, Moum Aune jobbet med turnéversjonen av «Ghosts» med Camilla Spitsøe i en annen.

Det fikk oss til å filosofere over at det er påtagelig mange trønderske komponenter i Lorentzens suksesshistorie med Nasjonalballetten. Har Spitsøe, Strømgren, Moum Aune og Lorentzen selv noen fellestrekk?

Internasjonale trøndere

- Jeg tror trøndersk oversetter godt internasjonalt, en direkte væremåte uten unødvendig ferniss eller overdreven ærbødighet, sier Ingrid Lorentzen, som forteller en historie hun synes er talende:

- Sjefen for verdens ledende ballettkompani, Bolsjoj-balletten, den myteomspunne og svovelsyrerammede Sergej Filin, kom etter eget initiativ på besøk til Det Norske Opera og Ballett i fjor. Vi følte det som om vi tok imot en kongelig. Etterpå røpet han bakgrunnen for at han ønsket å besøke oss. Han hadde spist hamburger sammen med Jo Strømgren i Moskva, og blitt så fascinert at han måtte finne ut mer om oss ...