Trondheimsselskapet Crispin Glover Records feirer sitt tiende år med å bli stilt ut i Rockheim Galleri fra og med i morgen.

Få, om noen, norske plateselskap har lagt mer arbeid i det visuelle og i innpakning enn selskapet oppkalt etter den amerikanske skuespilleren.

– Til å begynne med handlet det mer om «gjør det sjøl»-ideologi, og vi hadde ikke spesielt fokus på formatet eller det visuelle, forteller daglig leder Torgeir Lund. Det forandret seg imidlertid fort da han møtte designeren Håvard Gjelseth.

– Det forandret alt, og uten Håvard hadde selskapet neppe eksistert i dag. Det ble en helhet rundt det vi drev med, forklarer Lund. Gjelseth har ikke hatt en finger med i alle selskapets utgivelser, men svært mange. Tidligere sto Gjelseth gjerne for coveret fra a til å. I dag bruker selskapet ofte eksterne kunstnere (som franske Morel Emile på begge Spidergawd-utgivelsene), mens Gjelseth fortsatt styrer designprosessen og helheten.

Formatet vil overleve

I utstillingen «Fysisk Format!», som åpner i Rockheim Galleri onsdag og står til 20. april, rettes fokus bort fra musikken og i stedet mot det fysiske: selve vinylen, designet, innpakningen, trykk og tekstur, som et kunstverk i seg selv.

Lund jobber til daglig i vinylbutikken Big Dipper, og han opplever at vinylsalget fortsatt snirkler seg sakte oppover.

– Det kommer aldri til å bli veldig stort, men det blir det fysiske formatet som kommer til å overleve på sikt. Cd-formatet er fortsatt viktig nedover i Europa, men det er ferdig i Norge. Denne utstillingen forklarer kanskje hvorfor vinylen har overlevd?

Selskapet har rundt 50 utgivelser bak seg, mange av dem i spektakulært design. Som Dog & Sky-albumet «Lhasa Express», som ble levert i begrenset opplag i treeske med LP, cd, ekskulsiv fotobok med bilder fra Tibet av Vegar Moen, t-skjorte, tekstark og konvolutt i håndlaget tibetansk papir, postkort, buttons og eget frimerke. Et prosjekt som holdt på å strande på grunn av tvilsom arbeidsmoral hos kanadierne som skulle levere selve treeskene.

Forundringseske

– Jeg skjønte da jeg ringte dem at de var bortrøyka stonere, ler Lund, og forteller om en lang og komplisert prosess for å få eskene produsert, levert og sendt.

– Den ene ideen tok det andre, og plutselig satt vi der med boksen full av ting. Det siste vi kom på, var det med frimerkene. Vi måtte ha frimerker. Det kostet oss flere tusen i porto, smiler han.

– Hvor mye kostet et eksemplar av den boksen å produsere?

– Aner ikke. Jeg begynte på regnestykket en gang etter at boksen var ferdig, men jeg endte opp med å legge det fra meg.

Fyrstikker i flytrøbbel

Nils & Prepple-utgivelsen «Brent og resirkulert» skulle promoteres med små fyrstikkesker med QR-koder for nedlasting av singelen. Fyrstikkene ble produsert i USA – så viste det seg at det ikke var en selvfølge å få sendt brennbart materiale som dette i en post-9/11-virkelighet.

– De ville sende dem tilbake til fabrikken, men jeg nektet. Til slutt fikk vi dem over på grunn av noe smart merking av noe slag, men det var ingen selvfølge. Alt tok tre måneder, så fyrstikkeskene måtte pakkes sammen med platene i stedet for å fungere som reklame, forteller Lund.

– Det er ikke big business, dette her?

– Nei, det tok ei god stund før vi gikk i null med en utgivelse. Men den første Spidergawd-plata solgte bra, rundt 3000 eksemplarer, som er mye til å være en norsk vinylutgivelse. Den nye som kommer denne uka vil selge enda mer, og dra med seg den første igjen, mener Lund. At de orker å jobbe så mye for så lite materiell uttelling, forklarer han med at de setter sin ære i at ting skal bli så bra som mulig.

– Musikken er det viktigste, tross alt, men vi synes det er interessant å komplettere musikken og kanskje ta den et annet sted gjennom den visuelle innpakningen, utdyper han.

Artigere og artigere

Ti år med plateselskap som hobby har ikke slitt ham ut, heller tvert imot.

– Det er nå det begynner å bli artig! Vi har innledet et samarbeid med Stickman Records, som gir ut Motorpsycho i Europa, rundt distribusjon og promo. Så nå når vi plutselig mye lenger ut, forteller Lund, og legger til at de vil gi ut den siste Soup-plata på nytt i vår, nå for første gangen med utenlandsdistribusjon. Han har imidlertid ingen hast med å ekspandere letingen etter nye artister å gi ut.

– Vi holder oss i Trondheim – det er så mye bra her.

Under utstillingsåpningen kl. 19 vil Crispin Glover-bandet Sugarfoot spille minikonsert, og det vil bli mulig å sikre seg den nye Nils & Prepple-singelen «Sol i det fjerne» på rykende fersk, gul vinyl.

Sjokoladekode: Denne hvite sjokoladen, med QR-kode for nedlasting av digital versjon, fulgte med Ryanbandens jule singel «Synger julen inn» fra 2011. Foto: Håvard Haugseth Jensen
Kranglecover: Torgeir Lund fant det nødvendig å utstyre denne Kulta Beats-sjutommeren med et klistremerke som forklarer hvorfor den inneholder to disker: Én som høres ut som den skal og én der en navngitt vinylfabrikk har gjort en elendig jobb. Foto: Håvard Haugseth Jensen
Lukter svidd: Nils & Prepple-utgivelsen «Brent og resirkulert» fra 2011 er brennmerket med eget svijern - og inneholder fyrstikker forsinket fra USA. Foto: Håvard Haugseth Jensen