– Slike bydeler er viktige, sier sosiolog Aksel Tjora.
– Østbyen er fortsatt en bydel med litt større andel alternative butikker og kafeer, en blanding av næringsvirksomhet og boliger, der leilighetene er av en annen kvalitet og prisnivå enn andre steder i byen. Prisen er viktig fordi det fører til at de som har en alternativ livsstil, for eksempel kunstnere, har råd til å bo her, sier professor Aksel Tjora i sosiologi.
Arkitekter, kom dere på banen
Han er blant paneldeltakerne når Trondheim Calling kaller inn til debatt om alternative bydeler på Dokkhuset lørdag. Seminaret er en del av konferansen, men på grunn av den store interessen er den åpen for alle. Der skal panelet diskutere Innherredsveien, Østbyen og byutvikling generelt.
Kvaliteten til bydelene
Politikernes utspill om Uffa, Svartlamoen og diskusjonen rundt miljøgate versus superbusstrasé i Innherredsveien, har fått Trondheim Calling til å spørre om viktige elementer blir glemt i dagens byplanlegging.
– Man bør være bevisst på de kvaliteter som er der man utvikler. Ofte er man bevisst på hva man hadde når man har mista det. Politikere og gårdeiere bør gå sammen og si noe om hva som er verdifullt i bydelen, mener Tjora.
Det spesielle for Østbyen er etter hans mening at bydelen er preget av både næringsvirksomhet og boliger.
– At man har greid å ta vare på næringslokaler på sokkelplanet, skiller Østbyen fra for eksempel Elgesetergate. Hvis fasadene lukkes, forsvinner muligheten til å lage liv i gatene. Lokaler som ligger utenfor sentrum og kjøpesentre har lavere leiepriser. Der kan du ta sjansen på å sette i gang med en næringsvirksomhet uten å sette boligen på spill, sier Tjora.
Kreativt samlingspunkt
Han viser til bydeler som har fått lov til å forfalle i Europa og Australia, og som har blitt til interessante områder siden beboerne i større grad har kunnet utfolde seg.
– Jeg tror bymiljø er med på å skape miljø for kreativ virksomhet, med lokale nettverk og bekjentskap. I et kulturperspektiv er det viktig å se at bydelen har litt å si for at det skjer ting, kommenterer han.
Prosjektleder Thomas Ryjord i Trondheim Calling tror alternative bydeler er med på å skape en komplett og internasjonal kulturby, og mener det er viktig å debattere om dette aspektet glemmes i nåtidens byplanlegging.
– Østbyen har vært samlingspunkt for kreative mennesker siden 80-tallet. Mange aktører som har markert seg innen kultur og eksportnæring har kommet fra disse miljøene, sier Ryjord og nevner blant annet Lademoen kunstnerverksted, Uffa, Svartlamoen kultur og næringsstiftelse, Trikkestallen og Buranhus.
Hva som kan bli
Lørdagens debatt skal også ta for seg potensialet for Østbyen. Ryjord er opptatt av hva som kan skje hvis politikerne anerkjenner for eksempel Uffa på lik linje som andre kulturelle arenaer.
– Hvor spennende blir Trondheim som kulturby hvis all bydelsutvikling skal handle om bygge nytt og stort og ikke bevare de kulturene og miljøene som allerede er der?, undrer Thomas Ryjord.
Paneldebatten holdes kl. 14 på Dokkhuset lørdag.
Framtidens bransje
Hovedtema for årets Trondheim Calling er framtiden, noe mange av seminarene omhandler. Seminardelen innledes i kveld med et panel av internasjonale gjester som skal drøfte hvorvidt streaming er det rådende formatet i 2020, eller om det kommer et nytt paradigmeskifte i hvordan vi lytter til musikk.
Fredag blir det debatt om framtidens klubbmarked under tittelen «Hvor ble det av rockeklubben?». Der skal blant annet Knut Schreiner diskutere om sjangerklubbene vil overleve det voksende festivalmarkedet, hvordan man kan skape trekkplaster og holde en sjangermessig bredde.
Thomas Ryjord i Trondheim Calling vil også framheve Q&A med Rolf Gustavus lørdag. Han startet plateselskapet Stickman Records for å gi ut og promotere Motorpsycho på det europeiske markedet i 1994, og holder fortsatt på.