– Jeg har vært heldig som har fått oppleve så mye, sier lederen av Gammeldansens venner gjennom 21 år.
På vegne av klubben overrakte hun i går en sjekk på 30 000 kroner til Frelsesarmeens arbeid med NM i gatefotball som arrangeres i Trondheim i slutten av mai. Det er 300 påmeldte ifra hele landet og arrangeres på Lerkendal.
– Jeg er med på kampdagene på Lerkendal og steker vafler og koker kaffe til folk som er innom Brakka før kamp. Jeg merker hvordan de setter pris på det. Da Per Winsnes i RBK lurte på om vi hadde lyst til å hjelpe til med NM i gatefotball bet vi på, forteller Nordskag.
– Varmer våre hjerter
Gammeldansens venner møtes til dansekvelder i Håndverkeren i Kjøpmannsgata med enkel bevertning og åresalg to ganger i måneden, i tillegg til dansekvelder på Tempe helse- og velferdssenter.
– NM i gatefotball er et flott tiltak for folk både med psykiske vansker og som har vært tørrlagt, og det er folk som ikke har mye penger, sier Nordskag som tidligere har jobbet i Rosenborg Ballklubb og aldri greier å gi slipp på tilknytningen til fotballklubben.
– Dette betyr mye for oss i Frelsesarmeen, og viser at den «menige mann» engasjerer seg i de utfordringene som vi jobber med til daglig. Dette er jo et arrangement for rusavhengige og andre marginaliserte grupper. Det varmer virkelig våre hjerter, sier Lisbeth Kleveland, regionleder for Frelsesarmeens rusomsorg region nord.
Tidligere i år delte Gammeldansens venner ut 40 000 kroner til Kirkens Bymisjon.
– Jeg har lenge vært fascinert av arbeidet Kirkens Bymisjon gjør. Jeg har vært med og hjulpet til selv noen ganger, og de gjør en utrolig god jobb, sier Nordskag som også er fylkesleder i Pensjonistforbundet i Sør-Trøndelag.
Bor i Verdal
Før hun ble pensjonist jobbet hun i mange år i RBK, med salg og samfunnskontakt. Før det jobbet hun offshore og var blant annet med på oppstarten av Oseberg-feltet hvor hun jobbet med helse- og sikkerhet. Dessuten har hun på fritiden lenge vært engasjert i edruskapsarbeid.
– Jeg er ikke noe fanatiker, men jeg har aldri hatt tid til å tenke på at jeg skulle ta en meg dram, forklarer hun.
– Hva er det som driver deg?
– Det spekulerer jeg noen ganger på selv. Jeg er vokst opp på Frøya og lærte tidlig å danse, og det har jeg hatt med meg hele livet. Nå kjenner jeg nesten alle som kommer på dansene med navn, og jeg ser hvor glade de blir når vi steller i stand noe. Det betyr veldig mye for meg, og det er ikke mange fester jeg ikke har vært på, sier Nordskag, som nå bor i Verdal.
– Jeg har to sønner her, og barnebarn. Men jeg savner Trondheim hver dag, jeg hører til der, sier hun.
Stort sett er hun flere turer inn til byen hver uke, og datteren hennes bor i Ila.
Generasjonsmiks
Hun er takknemlig for en «tålmodig kaill» som lar henne få holde på, og for gode stunder med barnebarna.
– En lærer mye når en har barnebarn og ungdom i nærheten, og det er veldig mye reale ungdommer. Men jeg tror moderne foreldre har noe å lære av oss i generasjonen over. Nå er alt farlig og ungene beskyttes fra mye. Da jeg vokste opp rodde vi og fiska nærmest før vi kunne gå. Jeg synes det er for mye skjerm og data for ungene nå om dagen. Det vet barnebarna mine, når de kommer til bestemor må de snakke, også må de hjelpe meg litt med dataen da, ler hun.
Hun har også brukt RBK-tilknytningen til å blande generasjonene i felles engasjement rundt fotballen. I fjor høst tok hun med seg en gruppe eldre fra sykehjemmet i Verdal sammen med barn fra en barnevernsinstitusjon på kamp på Lerkendal.
– Det var en som var dement, hvor sønnen var med, mens jeg hadde med en som jeg kaller «troillunge», en veldig urolig guttunge. Men de fant hverandre, og det var fred og fordragelighet gjennom hele kampen. Det var en veldig fin opplevelse. Det å se at jeg kan bidra, det er livet, sier Anne Nordskag.
