Det er ikke bare Joachim Trier som opplever internasjonalt gjennombrudd norsk film sjelden har sett maken til i Cannes i år. Sturla Brandt Grøvlen har en filmvår få norske filmarbeidere kan vise maken til.

- Det er helt utrolig, sier han utenfor festivalpalasset Cannes.

Berlin-vinneren på kino

I februar fikk han Sølvjørn i hovedkonkurransen i Berlin for sitt bemerkelsesverdige foto på den tyske filmen «Victoria». Den var regissert av Sebastian Schipper, men spilt inn i en tagning ei natt i Berlin, så fotograferingen til Brandth Grøvlen var det mange snakket om, etter å ha sett filmen. Den kommer på norsk kino i høst.

35-åringen fra Kattem i Trondheim gikk ut fra Den danske filmskolen i 2011. Før det gikk han på Kunstakademiet i Bergen og drev med videokunst, før han fant ut at han ikke ville jobbe alene med film, men sammen med andre.

Islandsk priskandidat

Starten på karrieren kunne vanskelig vært bedre. Etter Sølvbjørnen i Berlin, er han for første gang i Cannes, som fotograf på islandske «Rams» av Grimur Håkonarson. Den er i det største sideprogrammet i Cannes, Un Certain Regard, og en av de beste og best mottatte filmene i den konkurransen så langt. Den er kjøpt inn for norsk distribusjon og kommer på kino neste år.

Bransjebladet Variety trekker fram Grøvlens foto som en av de spesielle kvalitetene til den frodige, minimalistiske og gjennomførte filmen om to brødre som er sauebønder i en dal. De to veteranene har ikke snakket med hverandre på 40 år, da sykdom blant dyra tvinger dem til samkvem.

Frykter toppen er nådd

Filmen og fotograferingen kunne knapt vært mer forskjellig fra urbane, pulserende «Victoria» til det lakoniske, stillferdige og bittersøte islandske utkantdramaet.

- Hvordan føles det å komme til Cannes og massiv ros, nesten rett fra pris i Berlin?

- Det føles som om jeg har nådd toppen nesten før jeg har startet, sier Grøvlen og forteller at det for tiden strømmer på med henvendelser fra USA. Han har skaffet seg amerikansk agent, vurderer flere prosjekt og har vært i møter med amerikanske filmskapere.

Når vi treffer han i Cannes, har han nylig møtt Jeremy Saulnier, som slo gjennom i Cannes i 2013 med hevndramaet «Blue Ruin». I år er han tilbake med «Green Room» i sideprogrammet Directors Fortnight. Voldsfilmen om et punkband som blir tatt til fange av nynazister, fikk massiv applaus i Cannes-premieren, og har åpenbart kultfilmpotensial.

- Er Hollywood drømmen?

- Nei, det kan være artig om jeg får muligheten, men prosjektet må være interessant. Jeg er nok mest interessert i å jobbe med arthouse-film og regissører av den typen, sier han. Grøvlen har base i København og skal snart i gang med en ny spillefilm på Island, regissert av Gundmundur Gudmundsson.

Stille fra norsk film

- Har du fått mange telefoner fra norsk film?

- Nei, det har ikke vært mye å høre derfra. Det var snakk om en co-produksjon, men det passet ikke skjemaet mitt. Jeg håper det melder seg noen norske prosjekt også. Jeg vil gjerne fotografere norsk film, sier Grøvlen. Filmfotograf er drømmerollen, mener han.

- Du har mye kreativ input på en film, men slipper forretningsdelen. Jeg liker å jobbe tett med regissøren. Jeg ønsker å være en fotograf som tilpasser meg regissørens visjoner mer enn å dyrke en egen stil. Derfor jeg stolt av at de to siste filmene mine er ytterpunkter i filmfoto, sier han og trekker fram filmfotografer som belgiske Benoit Debie, danske Kasper Tuxen og australske Adam Arkapaw som inspirerende filmfotografer i dag. De har alle film i det offisielle programmet i Cannes i år. I likhet med Sturla Brandth Grøvlen.