Åpenhjertig i Kulturdepartementet, midt i Oslo: Thorhild Widvey (H) konstaterer henrykt at «det er bare motbakker som bærer oppover!»
Det praktiske først: Ministeren med ansvar også for idrett og tippemidler lot seg ikke friste av vår sommerlige spesialinvitasjon – til en sportsbar.
– Er det så sportslig å bli intervjuet der, da?
– Tja. Mang en nordmann nyter masse sport og idrett på pub.
– Jo da. Takk for invitasjonen. Den har også en praktisk side: Her på kontoret trenger jeg jevnlig litt tid, for å få alle aktiviteter til å henge i hop: Konsekvent legger jeg stor vekt på selv å oppleve kulturlivet, i alle dets frodige former og boblende, mangfoldige uttrykk. Hver gang jeg er ute på den måten, blir jeg, blant mye annet, fylt med enorm glede. Og massevis av god energi.
La oss bare bli ferdige med dette: I snart to år har statsråden fått usedvanlig sterk kritikk, senest i avisenes politiske sommerkarakterbøker. Samtidig gløder Widvey-humøret og energien?
Giret på livet
– Jeg blir begeistret av å være sammen med andre mennesker. Å oppleve ulike kulturuttrykk gir meg også energi. På mange måter kan en si jeg er giret på livet. Å sette livet i gir, er en annen formulering som jeg liker godt. Norsk kulturliv er mangfoldig, herlig, befriende. Nylig hadde jeg gleden av å åpne Festspillene i Nord-Norge. De vakre, musikalske opplevelsene og den overveldende flotte naturen er bare to faktorer som ga meg en sammenhengende opptur. Ja, jeg unner enhver å få energi og oppturer på den måten.
Ifølge nokså mange kritikere: For norsk kulturliv er sjømannsdatteren fra Karmøy, og hennes mangel på kulturell innsikt, en sammenhengende nedtur.
– Jeg er stolt over min kystbakgrunn. Jeg tåler kritikk, og jeg velger selv å være ydmyk overfor andres valg av kulturtilbud. Hjemme lærte jeg at det er bare motbakker som bærer oppover. Ja, det er bare å brette opp ermene og gå på! Å være populær er jeg ikke opptatt av.
– Tydeligvis ikke. Hva er drivkraften, egentlig?
– Jeg er opptatt av å gjøre den jobben som statsministeren har satt meg til å gjøre. Jeg har en lang liste over resultatene, så langt. Først vil jeg nevne ett ordtak til: En seiler ber ikke om pent vær, men lærer seg å seile. Det finnes mange oppfatninger og stemmer i kulturlivet. Og i mediene. Det må man leve med. Jeg er lett å begeistre. Og jeg er takknemlig. Aldri har jeg fått noe gratis eller valgt de ferdig asfalterte veiene i livet. Man må være utholdende for å skape resultater. Folk spør ofte: Hvilket kulturliv vil du ha?
Penger ikke løsningen
Ettersom statsråden er selvintervjuende: Også svaret kommer nok av seg selv.
– Jeg kan bare holde på, jeg, vet du. En litt uformell tone er jo artig? Vel, vel. Denne regjeringen vil ha et mangfoldig kulturliv, i hele landet. Kulturelt mangfold er avgjørende, fordi vi mennesker er så mangfoldige og har et endeløst mangfold av interesser. Derfor er sterke regionale satsinger – på blant annet film, frivillighet, idrett – viktige for Regjeringen. Hovedpunkt nummer to i vår kulturpolitikk er å slippe til andre enn det offentlige i finansieringen.
– Nettopp. Hvis vi uformelt skal oppsummere motstanden: Undergangen, for mang en kunstner, er farlig nær. Hvor mye mer ramler sammen i oktober, når statsbudsjettet legges frem?
– Norge har aldri brukt så mye penger på kultur som under denne regjeringen. Kritikken mot vår «rasering» står ikke til troende. Samtidig skjønner jeg jo kritikken: Den forrige regjeringen «løste» alle problemer med å bevilge mer penger. Et forpliktende mangfold kan ikke løses med penger alene. At vi legger om kursen, betyr ikke et dårligere kulturliv – tvert imot betyr det enda større mangfold, enda mer frivillighet. Aldri har samfunnet brukt så mye penger på idrett, heller. Og bevilgningene til kor alene nærmer seg 30 millioner kroner. Når det gjelder bibliotekene...
– Nå vil jeg gjerne avbryte.
– Å. Ja vel?
Endrer festivalstøtten
– Norge er midt i høysesongen for knutepunktfestivalene, som ble et hett tema etter statsrådens innspillskonferanser i vår. Heller ikke Nationaltheatrets fysiske fremtid er avklart.
– Ordningen med knutepunktfestivaler kommer ikke til å bestå, ikke slik den fungerer i dag. I møter med representanter for festivalene har jeg vært tydelig på at forandringer er i vente; også evalueringen viser behovet for dét. Å si noe konkret før statsbudsjettet legges frem, det er ikke mulig, vet du. Konseptvalgutredningen, om Nationaltheatret og bygningsmassen der, skal kvalitetssikres. Jeg håpet at rapporten ble ferdig i juni. Den kommer etter sommeren.
– Hør nå: Idrettsutdannelse i Danmark. Statssekretær i Fiskeridepartementet. Profesjonell aktivitetsleder for psykisk utviklingshemmet ungdom. Styreleder i Sjømannskirken. Olje- og energiminister. Å se en rød tråd i karrièren, kan virke vanskelig.
– Tråden er å jobbe med, og for, andre mennesker. Min tro på individet er ukuelig. Den enestående evnen til å se individet gjorde at jeg valgte Høyre som parti. Ute i Europa er «Outsider Art» et begrep. På Trastad gård i Kvæfjord, en tidligere sentralinstitusjon for mennesker med psykisk utviklingshemming, var kunstsamlingen en stor opplevelse for meg: Kunsten der ble laget av mennesker som ikke var ansett som opplæringsdyktige. I vår tid kan man reflektere: Er vi flinke nok til å se potensialet – i alle slags mennesker?
Gud en god følgesvenn
– Svar heller: Hvordan ser landets kirkeminister på Gud, sånn i kvardagslivet?
– Så artig at du brått nyttar nynorsk; det gjør eg óg nokre gonger. For meg betyr troen å forankre livet i noe større enn meg selv. Gud er en god følgesvenn; jeg har en følelse av at noen er der, hele tiden. Mine samtaler med Gud finner like gjerne sted på alterringen som på sykkel. Mitt bilde er at Gud er raus og inkluderende. Jeg har tatt initiativ til en pilegrimsvandring med religiøse ledere, nå i sommer. Blir du med? Målet er dialog, religioner og mennesker imellom, om vanskelige, dagsaktuelle tema. Du kan få alle navnene?
– Mange takk. Spalteplassen løper aldeles fra oss. Et humørtips, gjerne, fra humørgenerator Thorhild Widvey personlig?
– Jeg har et motto: Det kan lett gå godt. Helt konkret: Vær ute, dra på festival, syng selv, les en god bok, let etter muligheter. Straks er du i bedre humør! Vet du hva jeg blir ekstra begeistret av å tenke på?
– Nei.
– Overalt i det frivillige Norge bygges titusener av nettverk, hver eneste dag! Er ikkje dét gildt – ja, rett og slett heilt fantastisk?
