–Jeg savner et engasjement for kunstformen opera og en vilje til å bygge opp om og utvikle denne lokalt. Mange dyktige, lokale aktører innenfor feltet får ikke relevant jobb i Trondheim. Jeg synes det er viktig å inkludere det miljøet vi allerede har i byen, sier Lars Eggen.
Han er produsent for operakonseptet Opera di setra, som setter opp sin egen versjon av «Barberen fra Sevilla» på Ringve Musikkmuseum i helgen. Opera di setra ble etablert for fem år siden på ei seter i Tylldalen i Nord-Østerdal, med utspring i et ønske om å sette opp operaforestillinger ved hjelp av lokal arbeidskraft. Eggen sitter også i styret for Opera Norge, en samlingsorganisasjon for alle distrikts-, region- og frivillige operagrupper i landet. Nå tar han til orde for de mindre gruppene som ikke får statsstøtte.
–I dag er det kun TSO musikkteater som på fast basis opererer innenfor denne type kunstuttrykk i Trondheim og Sør-Trøndelag. Selv om Trondheim Symfoniorkester (TSO) til en viss grad tilrettelegger for bruk av lokale sangere, savner jeg et eget uttrykksrom for alle aktører som er involvert i en operaproduksjon og har base i byen, sier han.
Operavakuum
Da festivalen Sommersang – hvor operasjangeren var godt representert – ble lagt ned i fjor, etterlot den seg et kammeroperavakuum, mener Eggen.
–Blant operaformidlerne i Sør-Trøndelag er det stort sett kun TSO musikkteater som mottar finansiell støtte fra staten. Så kan man spørre seg – hvor forsvinner de pengene? I distriktene produseres det like mange operaoppsetninger som hos TSO, men til en brøkdel av prisen. Det TSO i stor grad gjør – i likhet med Bergen Nasjonale Opera – er å kjøpe inn utenlandske produksjoner og gjenoppsette disse. Vennskapsland og vennskapsbyer skaper fine relasjoner på papiret, men det gjør også at de mange dyktige, lokale kostymedesignerne, regissørene, koreografene og scenografene ikke får jobb her hjemme. Jeg syns ikke det skal gå automatikk i at man tror det som skapes ute er mye bedre enn det man kan få til hjemme.
Eggen mener at et engasjement og lidenskap for operasjangeren fordrer at man inkluderer lokale krefter. Ved å satse på egne ressurser styrker man kunstformen og får utnyttet det potensial som ligger lokalt.
Ideologisk prosjekt
Opera di setra har således en politisk agenda, der alle sangerne som deltar er nært tilknyttet operamiljøet i Trøndelag.
–TSO musikkteater setter opp to store operaer denne sesongen, men ingen av disse gir lokal forankring i henhold til lokale kunstnere og lokalt uttrykk. Vi ønsker å samarbeide med lokale krefter og de profesjonelle kunstnerne som jobber innen sang, scene og operakunst i Trondheim. Det bør være rom for andre aktører i byens operalandskap enn bare TSO musikkteater! Man kan kalle det idealisme, eller at vi lager forestilling på gamlemåten, uten snarveier. Eller en måte å skape norske arbeidsplasser på.
Ansvarsfraskrivelse?
–Er det snakk om ansvarsfraskrivelse hvis organisasjoner som mottar statlig støtte konsekvent ikke benytter seg av lokal arbeidskraft?
–Ja, på en måte synes jeg det. Det er nok lettvint for de store aktørene å kjøpe inn eksterne produksjoner, og det gjør at man kan smykke seg med store navn på plakaten. Men de som får statens penger bør ta på seg ansvaret for å forvalte disse i beste interesse for kunstformen. Noe annet vitner om manglende interesse for å styrke og utvikle kunsten. Da er det kanskje vårt ansvar som frivillig, liten gruppe å ta denne debatten. Vi vil vise frem hva lokale krefter kan få til, fastslår Eggen.
– Opera til folket er det viktigste
Nina Steen, kommunikasjonssjef i Trondheim Symfoniorkester, kjenner seg ikke igjen i kritikken.
–Det var i 2009 at TSO fikk i oppdrag å formidle opera av god kvalitet i Midt-Norge. Opera er i det hele tatt en kunstform som har fått godt fotfeste i Midt-Norge, med flere spel og festivaler dedikert til sjangeren. «Thora på Rimol», for eksempel, ble satt opp på Melhus tidligere i år. Ellers er operamiljøet i Stjørdal med Steinvikholmen godt, sier Steen. Hun mener at TSOs viktigste oppgave er å få publikum interessert i opera som kunstform og å formidle opera av god kvalitet.
–Vi vil vise frem det beste av det beste i Trondheim og med god bruk av lokale aktører så langt det er mulig. Men det er klart at vi må være kvalitetsbevisste her også. I tillegg er TSO også en internasjonal aktør, noe som også skal prege vår kunstform og vårt uttrykk.
Samarbeider
–Vi samarbeider med flere lokale scenearbeidere, blant annet med Steinar Lome i Trondheim lys. I tillegg har vi også laget opera selv helt fra grunnen av, men det er svært dyrt, sier Steen. Hun presiserer at selv ferdigproduserte, utenlandske oppsetninger må tilpasses norske forhold generelt og Olavshallen spesielt.
–Til å gjøre den jobben leier vi inn lokal arbeidskraft. Men dette behovet varierer jo selvfølgelig for hver enkelt oppsetning.
–Har du forståelse for at Eggen setter spørsmålstegn ved TSOs pengebruk, når såpass mye av den finansielle støtten tilsynelatende ikke kommer lokal arbeidskraft til gode?
–Det er mange som skal ha penger for jobben de gjør. Trondheim Lyd, alle scenearbeiderne – det er utrolig mange roller som skal fylles for å få til en operaproduksjon, og denne jobben blir gjort i Trondheim. For ikke å snakke om at leie av Olavshallen er en stor utgift.
Ringve musikkmuseum fredag, lørdag og søndag kl. 19.00.