Info på nett: Kristin Steinkjer henter informasjon om bøkene på nettet, men leser dem på papir. Foto: KIM NYGÅRD

– Nordmennene er fortsatt et av verdens mest boklesende folk, og bokhandelen står minst like sterkt som tidligere. Dette gjelder hele landet, også Trøndelag, sier Trine Svendsen.

Hun er administrerende direktør i Bokhandlerforeningen og gleder seg over en ny undersøkelse som viser at flere handler i bokhandelen enn før.

Kommunikasjonssamfunnet er blitt mer og mer digitalt. Papiravisene opplever synkende opplag, og de fleste skaffer seg musikk via nettet. I bokbransjen er situasjonen annerledes. 60 prosent av de spurte i undersøkelsen svarte at de kjøpte sin siste bok i en bokhandel. Seks prosent sier at den siste boka de kjøpte, var ei e-bok.

– Jeg har lest noen bøker på Ipad, men det er ikke det samme. Jeg vil ha ei fysisk bok med stive permer, ei bok som varer og som jeg kan lese om igjen, sier Elisabeth Magnussen (28) når vi møter henne på Tanum bokhandel.

Blir informert på nettet

Kjell Løvseth (63), som vi treffer på bokjakt hos Ark Bruns, er av samme mening.

- Jeg har vært innom netthandel, men foretrekker å gå i bokhandelen og bla i bøkene og se på utvalget, sier han.

Kristin Steinkjer (56) på samme bokhandel sier at ei e-bok ikke kan sammenliknes med ei fysisk bok.

– Jeg henter mye informasjon om bøkene jeg er interessert i på nettet. Gode bokblogger gir meg grundige analyser og utdrag, men selve bøkene må jeg lese på papir, sier hun.

De tre er på linje med de fleste bokkjøperne i Norge. Det norske e-bokmarkedet hadde riktignok en klar vekst i 2014, men salget av e-bøker utgjorde likevel ikke mer enn 1,4 prosent av den samlede bokomsetningen i Norge i fjor.

4000 nye bøker i året

Den ferske undersøkelsen viser at 18 prosent kjøpte sin forrige bok på nettet – men det var papirbøker de kjøpte. Folk tror samtidig at de vil kjøpe flere bøker via nettet i årene som kommer.

Undersøkelsen, som er foretatt for Bokhandlerforeningen av Ipsos MMI, viser ellers 71 prosent av oss kjøpte flere enn ei bok det siste året. 36 prosent av disse kjøpte mer enn ti bøker. En like stor prosentandel kjøpte mellom tre og seks bøker.

Andelen av befolkningen som har kjøpt bøker det siste året har variert noe de siste fem årene, men totalt sett har det vært en svak økning.

– Dette har nok sammenheng med at det aldri er blitt utgitt så mange bøker som nå. Vi får rundt 4000 nye bøker på norsk hvert år. Og kvaliteten er høy, sier Trine Svendsen.

45 000 ulike titler

Tross den digitale utviklingen er bokhandelen blitt en mer og mer populær kanal for boksalget. 54 prosent av befolkningen kjøpte sin siste bok i en bokhandel i 2003. I 2015 er tallet 60.

En årsak til denne utviklingen er at bokklubbene har mistet mye av sin tidligere betydning. Handelen gjennom nettet har økt, men ikke så mye som bokklubbsalget har falt.

– Bokhandelen står så sterkt fordi vi har størst bredde. Butikkene selger 45 000 ulike titler hvert år og 15 000 ulike titler hver uke. Det finnes dessuten bokhandler over hele landet, og de som jobber der, har et lidenskapelig forhold til bøker og høy kompetanse. Dessuten har bransjen klart å omstille seg i tide, sier Svendsen.

Pocket om sommeren

Butikksjef hos Norli bokhandel på Nordre, Kjersti Eriksen, forteller at det i sommer først og fremst er pocketbøker kundene er ute etter. Når man ser på året som helhet, er spennvidden stor. Også hun har inntrykk av at bokhandlene er populære og at de selger minst like mange bøker som før.

– Vi har også lesebrett, men selger ikke så mange av dem. Etterspørselen er mindre enn vi trodde, sier hun.

Hvis de tre bokleserne vi møtte i går er representative, vil boksalget være høyt i mange år framover. Elisabeth Magnussen leser 30-40 bøker i året og er ekstra glad i klassisk litteratur. Kristin Steinkjer er en omtrent like ivrig bokleser og låner et stort antall bøker på biblioteket.

Kjell Løvseth leser et titalls bøker i året og foretrekker skjønnlitteratur, krim og biografier.

Foretrekker papir: Elisabeth Magnussen (28) er storforbruker av litteratur - men leser bare papirbøker. Foto: KIM NYGÅRD
Foto: KIM NYGÅRD