Det er ellevte gang «Maren - dømt til døden» settes opp i Dolm kirke, men det var ikke mye satt rutine å spore under premieren i går kveld.

Ensemblet har fornyet det lokalt forankrede stykket både musikalsk og i enkelte regigrep. Men grunnhistorien er selvsagt den samme, også det tragiske utfallet.

Maren Johanne Olsdotter Jektvikja ble henrettet ved Bruholmen på Dolmøya 11. juni 1849, dømt av høyesterett for å ha drept sin mann Ola med arsenikk.

Maren var egentlig forelsket i prestesønn og senere sogneprest Christian Johannes Brodtkorb, men ble giftet bort til fiskeren Ola. Hun levde ikke noe lykkelig ekteskap med ham. Hun var lett og livlig, han var tung og sjalu. Men drepte hun Ola?

Hun ble frikjent av to rettsinstanser, dømt av høyesterett – av indisier. Hun hadde motiv, hun hadde mulighet, hun hadde arsenikk. Men ble han drept av arsenikken og var det i så fall hun som gjorde det?

Stykket tar ikke stilling til selve skyldspørsmålet,

Skjønt, kanskje likevel. For Maren blir fremstilt som et fromt og elskelig menneske, hennes hovedfiende Andres Pers Jektvikja (Olas bror) som drevet av hevngjerrighet, hat, og muligens materielle motiver. Andres setter fart i bygdedyret, og snart går de mørkeste og hardeste rykter om Maren. Kanskje noen sentrale vitner blir motivert til å se litt mer enn de egentlig gjorde?

De profesjonelle skuespillerne Line Heie Hallem (fra Steinkjer) og Andreas Ven Langø (fra Kyrksæterøra) er i front for et vitalt amatørensemble. De gjør begge en sterk innsats, spesielt da Hallem som også har desidert mest å spille på.

I Line Heie Hallem har det fine teatermiljøet på Hitra kanskje funnet den perfekte Maren. Hun har en naturlig autoritet og tilstedeværelse som gjør at hun ikke trenger henfalle til det teatralske. Hun spiller ut Marens tro, tvil, styrke og skuffelser med tilsynelatende uanstrengt innlevelse. Og så synger hun godt. Hallem står for de sterkeste sangnumrene i den en og en halv time lange forestillingen, men hun er godt støttet av ensemblet. Korinnslagene er blant det mest imponerende med årets oppsetning, som også generelt er musikalsk helstøpt.

Handlingen spilles i det stemningsfulle kirkerommet i intime Dolm kirke. Det starter med Olavs død og slutter med Marens henrettelse. Korte, effektive tilbakeblikk gir innblikk i bakomhistorien.

Som alltid i en forestilling dominert av amatører er det variasjon i skuespiller- og sangprestasjoner. Men hovedinntrykket er veldig bra, ikke minst i barnerollene.

Det ligger noen begrensninger i selve teksten. Kanskje er Maren litt for uskyldig og ren, tatt i betraktning tvilen om skyldspørsmålet. Kanskje er Andres for hevngjerrig, og bygdefolket for lett å lede? Kanskje mangler stykket noen elementer som kunne løfte historien enda mer inn i det allmennmenneskelige.

Men det er avgjort sterkt og godt nok, ikke minst i de mest rørende øyeblikkene mot slutten. Når unge Ulrikka dør etter at hun motvillig har gitt et drepende vitnemål mot Maren som hun elsket så høyt, og ikke minst i stykket mest hjerteskjærende øyeblikk: når Maren blir sviktet for andre gang av sitt livs utkårede, sogneprest Christian Johannes.

Maren står (muligens litt for) tydelig frem som den helstøpt sterke i et lokalsamfunn der alle andre er feige.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL