Det har neppe åpnet så mange interessante spisesteder på kort tid i Trondheim som i sommer. Det har vært en glede å ferieprøve flere av dem. Fra å være en elendig by på lunsjsteder, og middels på spisesteder mellom «fine dining» og fastfood, har utvalget i sommer blitt kraftig forbedret. Flere av de nye stedene, fra nye Frati via Amber, TAG, Mathallen og Nordøst til Cowsea og Caya reflekterer internasjonale mattrender de siste åra, gjerne i lett blanding. På fristende menyer er det mulig å finne spor av den nordiske bølgen, asiatisk fra sushi til koreansk, samt grill- og bistrobølgen med kvalitetsburger og tørrmodnet kjøtt.
På ett punkt framstår imidlertid flere av de nye spisestedene håpløst gammeldags, dessverre i likhet med flere av byens etablerte gode spisesteder. Hvis du ikke har lyst på kjøtt eller fisk, har de fleste menyer få eller ingen alternativ.
Man trenger ikke være vegetarianer for å registrere at noen av de mest spennende og voksende mattrendene i verden for tida handler om å utnytte hele spekteret av råvarer og særlig noen av de minst opplagte. Stadig oftere de siste åra har jeg latt meg begeistre mer over hva gode kokker har fått ut av grønnsaker og tilbehør, enn kjøtt og sjømat.
Hvis du skal ut og spise med en vegetarianer blir det påfallende hvor dårlig mange av restaurantene i Trondheim er på retter uten kjøtt og fisk. De fristende menyene på Nordøst, Cowsea og Caya har ikke en eneste rett uten kjøtt eller sjømat, unntatt popkorn, ost og dessert. Det samme gjelder Mathallen. Hvis du ringer på forhånd og varsler en vegetarianer i et selskap på fire, sier de fleste steder at de kan ordne noe. Det kan gi strålende resultat, men også ganske kjedelig. Hvor smart er det, også økonomisk, av restauranter å betrakte vegetarisme som en slags sykdom?
Nye Frati har en av de beste, enkleste forrettene jeg har spist i Trondheim. En generøs tallerken stekt steinsopp med parmesan. At pastamenyen teller syv retter med kjøtt, én med blåskjell og ingen vegetar virker nesten sært, og ikke særlig italiensk. Det mest overraskende med kjøttunge menyer, supplert med asiatiske varianter og moderne nordisk, er at noe av de mest trendy i den nordiske bølgen er utelatt: De spenstige grønnsakrettene.
Selv er jeg ikke vegetarianer. Tørrmodnet entrecôte fra Trondheim Slaktehus, villam og krabbe fra Hitra og sjøkreps fra Frøya slår det meste av råvarer i min bok. Om jeg skal spise varm lunsj, vil jeg ha noe lett. Det er mange gode grunner til å spise mer grønnsaker. I oppveksten var det en tung plikt. I dag skal du ikke reise mye og besøke mange trendsettende, innovative restauranter for å skjønne at det også kan være best. Trondheim bør skjerpe seg.