Slik beskriver kunstner Håkon Bleken poeten og kulturpersonligheten som sovnet stille inn søndag 9. august, nær 102 år gammel.
– Han hadde så avgjort en plass i norsk litteraturhistorie, sier kunstner Håkon Bleken og minnes da Kristiansen kom til Trondheim fra Kristiansund i 1948, og samtidig ga ut sin debutbok «Lilje i blekkhus».
– Han ble kalt for «Flammen» på grunn av sitt røde hår. Han må ha vært en yndlingslærer i skoleverket, han var en veldig interessant fyr og utrolig morsom å være sammen med, sier Bleken.
– Han var ganske utradisjonell og ikke redd for å bryte tradisjoner, om nødvendig. Men han var meget godt likt til tross for sin «uborgerlige opptreden», forklarer Bleken.
Humor var kjernen
For mange er Kristiansen kjent som fast bidragsyter av dikt og betraktninger på Adresseavisens Ordet Fritt-sider. Hans siste dikt sto på trykk så sent som 29. november i fjor.
I et intervju med Adresseavisen på 100-årsdagen i august 2013 omtalte han diktene sine som små samfunnskritiske kommentarer, nesten utelukkende avsluttet med et humoristisk poeng.
– Humor er selve kjernen i mine dikt, fortalte han reporter Kari Hovde.
Operaer og operetter
Kristiansen etterlater seg et særdeles allsidig arbeid. Han har skrevet og gjendiktet en rekke operaer og operetter, og det har også blitt mange prologer etter at teatersjef Alfred Maurstad ba ham om å skrive en 17. mai-prolog for Trøndelag Teater i 1948.
Han første større verk var operaen «Anne Persdotter» som han skrev librettoen til. Sammen med musiker Edvard Fliflet Bræin tok han utgangspunkt i Hans Wiers-Jenssens skuespill med samme navn. Fliflet Bræin hadde vært Kristiansens elev på gymnaset i Kristiansund. Den hadde premiere på Den Norske Opera i 1971 og var også del av kulturprogrammet under Lillehammer-OL i 1994. Kristiansen jobbet mye med vennen og komponisten Per Hjort Albertsen, et samarbeid han karakteriserte som spesielt givende. Blant annet laget de sammen en operaversjon av folkeeventyret «De tre kongsdøtrene i berget det blå».
I samarbeid med komponist Terje Bjørklund skrev Kristiansen librettoen til «Frøken Victoria», en fri tolkning av Knut Hamsuns roman «Victoria». Verket ble først oppført i en kammerversjon i Bodø i 1998 og senere i fullversjon med Trondheim Symfoniorkester i Olavshallen i 2003.
– Han ga meg mange gode råd og han greide også å skape litt mer fremdrift i handlingen enn det boka i utgangspunktet har. Uten ham vet jeg ikke hva det hadde blitt, sier Bjørklund og minnes hvordan de to satt og drodlet rundt ideer i palmehaven på Britannia.
– Han var veldig kunnskapsrik på mange områder, og hadde lest et hav av litteratur. Slik kunne han dra de lange linjene bakover, samtidig som at han så fremover, sier Bjørklund.
Rim og rytme
Av dikterforbildene hans var Petter Dass, Ivar Aasen, Elias Blix og svenske diktere som Edith Södergran, Carl Gustaf Verner von Heidenstam og Gustaf Fröding.
Samme sommer som han fylte 100 hadde Petter Dass-museet på Alstadhaug i Nordland en utstilling med Hans Gerhard Sørensens illustrasjoner til Hans Kristiansens modernisering og gjendiktning av «Nordlands trompet» (1962). I intervjuet ga nestoren uttrykk for at gjendiktningen var noe av det bedre han hadde prestert.
– Verket har et bestemt antall linjer og stavelser, og jeg brukte samme antall som i originalen. Av hensyn til rimet og for å gjøre språket mer lettlest, måtte jeg likevel ta meg enkelte språklige friheter, sa Kristiansen og la samtidig til at han syntes det i dagens samfunn er for lite respekt for språk, rim og rytme.
– Til og med stortingspolitikere har ikke lært seg at det heter «hver gang når og den gang da», påpekte han.
– Hverdagslige og alminnelige
Debuten «Lilje i blekkhus», som han skrev mens han jobbet som lektor med klasserommet som arena, ble en bestselger. Dikter Jan Erik Vold kalte den en «klassiker i norsk poesi» da han holdt festtale for Kristiansen i anledning 100-årsdagen i 2013. Det var kø for å komme inn på Trondheim folkebibliotek denne augustdagen for to år siden.
– Jeg liker diktene hans veldig godt. De er hverdagslige og alminnelige. Det flotte med dem er at han skriver på en måte som de aller fleste kan få mye ut av, fortalte Vold til Adresseavisen.
– Han er en inspirasjon for oss som har en del mindre år på baken enn det han selv har. Både biblioteket og samfunnet for øvrig kan ta mye lærdom av ham når det gjelder det å bry seg om ting som ligger utenfor seg selv. Han er et forbilde for oss alle, sa biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård i forkant av arrangementet.
– Hans Kristiansen betød mye for Trondheims kulturliv. Jeg kjenner at jeg savner ham allerede, sier Håkon Bleken.
