– Byneset er jo helt sikkert flott det, men jeg har trøbbel med plassen. Har hatt det så lenge jeg kan huske. Men den historien skal jeg kanskje ikke ta nå, prøver Arve Tellefsen seg.

– Jo, det skal du, sier Randi Stene og vi i kor. Det er ikke helt enkelt, for Arves opplevelse med Byneset stammer fra det mørkeste året i barndommen. Da han var syv år, og søsteren på ni år døde brått.

– Mor var på rekonvalesens og jeg ble sendt bort, på gården By på Byneset. Som jeg husker det var gården kjempestor og flott, med kyr og høns, sauer, gris, sol og trivsel – men det var på dagtid. Nettene var tøffe. Jeg var jo vant til å leve livet tett, en familie på fire i et lite rom, søsteren min og jeg sov andføttes i senga. Nå var det bare jeg, på et stort mørkt loft. Det var ganske ille.

– Var du der flere ganger?

– Jeg var der hele den sommeren, men bare da. Jeg har aldri vært på Byneset siden, bortsett fra én gang, da jeg kjørte forbi By. Det var for tøft å stoppe, sier Tellefsen.

Les også: Tellefsen-show i Vårsøg-ramme

Les også: Lei «evinnelig mas» om PISA

Invitert til kårstua

– Det må vi gjøre noe med. Du må komme på besøk på kårstua mi, med familien, så skal du få oppleve Byneset på sitt beste, sier Randi Stene, som bor i København – men altså disponerer kårstua på hjemgården. Arve Tellefsen gliser, mye tyder på at han kan være moden for å konfrontere barndommens spøkelser.

Det er et hjertelig gjensyn mellom to trønderske musikknestorer vi er vitne til. De har kommet fra hver sin øving i hvert sitt rom i Ridehuset ved Akershus festning, de skal ha hver sine numre på en av Oslo kammermusikkfestivals konserter der fredag.

Randi med fire konserter

Nå sitter vi i sommerkveldssolen på en benk utenfor og snakker om været, musikk, Per Hjort Albertsen, RBK, langrenn, helsa, media, ja stort sett.

Oslo kammermusikkfestival startet 15. august og er nå inne i sin mest hektiske fase. Randi Stene har vært med mye tidligere, men det er mange år siden nå. Men i år er hun med på fire konserter i siste del av festivalen, Hun skal synge Mahler og Beethoven, Grieg og Sinding, Prokofieff og Sjostakovitsj. Nær hele spennet av klassisk vokalmusikk, da bortsett fra kjernen i hennes virksomhet; opera. På overraskelseskonserten «Vill jubel» i kveld i Gamle Logen skal hun synge «Sommersang» med Ketil Bjørnstad, som spesialskrev den til henne. Tellefsen selv skal spille med sangerinnen Raja, et fyrverkeri inne i sitt 83. år. Mange av festivalens artister mønstrer til denne festkonserten med relativt hemmelig program.

Les også: Stene leder Flagstad-festival

Les også: Sommersang legges ned

Les også: Operadronningen

Nærgående konkurrent

Oslo kammermusikkfestival er blitt arrangert siden 1989, den gang som landets første kammermusikkfestival; nå som en av de mest profilerte i en mangslungen flora. Det dukker stadig opp nye, senest i år en i nærmeste nabolag som arrangeres parallelt. Kon Tiki kammermusikkfestival på Bygdøy, arrangert av søskenparet Coucheron som tidligere har spilt mye på Arves festival.

– Jeg skjønner ikke helt hvorfor de må arrangere den akkurat samtidig som min festival, sier en småsliten Arve Tellefsen. Han tror kanskje det plutselige finværet etter en «skitsommer» er en vel så stor utfordring publikumsmessig, og det at media ikke skriver om kultur lenger.

Like umulig i Oslo

– Ja, det er umulig å få Oslo-pressen til å komme på ting som skjer i Trondheim, sier Randi.

– Da kan jeg trøste deg med at det er umulig å få Oslo-pressen til å skrive om ting som skjer i Oslo også, sier Arve.

– Å arrangere festival er ikke noe barneskirenn, sier Arve Tellefsen som møter oss midt mellom øvelser, konserter, representasjon og praktiske problemer. Det er 25–26 konserter, og alle er like viktige, men noen byr på større utfordringer

Hvor lenge orker han?

– Jeg vet ikke hvor lenge jeg makter å holde på med dette lenger. Å både spille selv og være arrangør, sier Arve Tellefsen, og virker svært overbevisende.

Det er bare det at det snart er 20 år siden Arve Tellefsen begynte å snakke om at han snart burde begynne å gi seg med dette her. Og når festivalen er over husker han kanskje best de store musikalske øyeblikkene. Kommer han til å gi seg nå, bare tre år før 30-årsjubileum – 78-åringen som snart skal begynne oppladning til neste vinters Marcialonga?