Norsk pop og rock i valgkamp innebærer vanligvis artister for partier, som Åge Aleksandersen for Arbeiderpartiet. Det er heller ikke uvanlig i inn- og utland at artister føler seg misbrukt av politikere. Halvdan Sivertsen gikk i 2011 hardt ut mot Høyres ordførerkandidat i Tromsø, etter at han omdøpte «Kjærlighetsvisa» til «Ærlighetsvisa» med kraftig endring på linja om at vinden fra Høyre snart må snu.

Det spørs likevel om en norsk politiker noen gang har reagert på bruken av en norsk rockklassiker i valgkamp, slik Per Sandberg gjorde mandag, da han på anbefaling fra sin rådgiver trakk seg fra en valgsending i Dagbladet etter at Anja Skybakmoen framførte sin prisbelønte tolkning av Raga Rockers «Noen å hate» før debatten.

Les også: Sandberg trakk seg fra debatt i protest

Vokalist og låtskriver Michael Krohn i Raga Rockers ler sannsynligvis hele veien til stemmeurnen, hvis han i det hele tatt stemmer. Basert på hans samlede tekstunivers og typene og holdningene vi møter der, er det ikke overraskende om han ikke stemmer ved kommunevalg. På den annen side er det mulig å finne politiske stikk over det meste av spekteret hos Raga Rockers.

Den famøse «Noen å hate»-episoden med Per Sandberg viser hvordan det kan gå når tolkning, kontekst og populærkulturell dannelse ikke spiller på lag. Som mange av tekstene til Michael Krohn, har «Noen å hate» flertydig bunn, som Skybakmoen forsterker, men Sandbergs rådgiver neppe fikk med seg. Det er mulig å forstå at teksten på «Noen å hate» skremte Sandberg & co, men om de tror den handler om dem, har de et større problem enn Raga Rockers.

Raga Rockers er mest kompromissløs av de såkalt Fire Store i norsk rock. I høst, etter valget, hylles de som ingen andre i norsk rock, i form av en gedigen plateboks hvor 137 artister tolker alle sangene deres, i en karriere som startet i 1982, etter at Michael Krohn syntes at musikken til punkbandet Kjøtt, som han kom fra, ble for komplisert.

Mange av de 137 sangene til bandet bør brukes mer i valgkampen. Noen retter seg mot velgerne, som «Maskiner i Nirvana» med den klassiske linja om et borgerlig par: «De har pene manerer. Begge stemmer Høyre og ingen onanerer».

Neste gang Knut Arild Hareide skal i debatt, kan han møtes av «Høydepunkt», med verset: «Jeg har aerodynamisk sveis og Jesusgenser, og kredittkort som skjold mot verdens vold». Jonas Gahr Støre passer kanskje mer til «Jordens Sønn», hvor det heter: «Han er det maskuline svar på femme fatal. Han er øm som er uvær, nådeløs som Coca Cola».

SV kan få «Når knoklene blir til gele» med «Frihet og rettferdighet er at alle bor i blokk». Senterpartiet kler «Trygge her» som låter nesten som deres Europa-politikk: «Vi er trygge her. Det er farlig der. Men vi er trygge her».

Venstre kan muligens føle seg truffet av «Skyggen av tvil» med linja «Vi er ofre for krefter vi ikke forstår». Miljøpartiet De Grønne blir neppe støtt av «La oss dyrke kunsten å elske uten å ønske å eie» fra «Invitasjon». Om Per Sandberg finner en Raga-sang å elske, er kanskje tvilsomt, men låtskriveren som for 31 år siden sang: «Det liberale Europa er på vei rett ned i dass» er også denne gang et kjærkomment supplement til norsk valgkamp.

Nok Raga: Per Sandberg trakk seg fra valgdebatt etter å ha fått «Noen å hate» som oppspill til diskusjon hos Dagbladet. Foto: foto Kristin Svorte, Arkiv
Raga-cover: Anja Skybakmoens versjon av «Noen å hate» falt ikke i god jord hos Fremskrittspartiet denne uka. Foto: Kristin Svorte, Adresseavisen