Dokkhuset var fylt til siste plass lørdag kveld. Det skulle bare mangle, for Gregory Porter har de siste årene seilt opp som en av jazzens aller største stjerner, og det hører til sjeldenhetene at han opptrer i så intime lokaler.

Allerede tidlig i konserten ble det tydelig at han også selv likte godt å ha tettere kontakt med publikum enn han får på de store arenaene der han pleier å opptre. Han pratet med publikum, fleipet og hygget seg sammen med bandet – samtidig som det aldri var noen tvil om at det ligger et dypt alvor og et sterkt engasjement i bunnen av musikken hans.

Etter en åpningslåt som var tam, muligens fordi lyden ennå ikke var helt justert, dro Porter i gang «On My Way To Harlem», en sterk låt som også er en musikalsk programerklæring fra mannen som selv vokste opp i California: «Marvin Gaye used to play «What’s Going On» right over here», heter det i teksten.

Gaye ble også hyllet i en annen sang senere på kvelden, sammen med Nat «King» Cole, John Coltrane, Stevie Wonder og Donny Hathaway. Det er i denne stolte, svarte tradisjonen han befinner seg. Som vokalist kan han måle seg med de aller største i skjæringspunktet mellom jazz og soul.

Det er dette som gjør ham unik – selv om han opererer innenfor en sjanger som sjelden byr på overraskelser.

Han skriver dessuten gode låter med tekster som skildrer sterke følelser. I Dokkhuset fikk vi høre både «Hey Laura», «No Love Dying», «Water Under Bridges» og «Real Good Hands». Alle handler om kjærlighet og kjærlighetslengsel, og Porter synger slik at budskapet går rett hjem hos alle, om de har et forhold til mannens musikk fra før eller ikke.

Vokalisten som har gjort et underlig hodeplagg til sitt varemerke, stilte på scenen med fire musikere som alle fikk anledning til å briljere, men uten at de utmerket seg som musikalsk nyskapende.

Det gjorde ingenting, for de gjorde jobben sin upåklagelig. De støttet opp om en mann med en stemme som fengsler alle – ikke minst i et intimt lokale som Dokkhuset. Da han avsluttet med ekstranummeret «When Did You Learn», visste alle i salen at de hadde vært med på en begivenhet.