Det er slutten av januar. Årets første telttur – litt utenfor allfarvei.
Vi dro inn fra Skogly, forbi Lauglovatnet, Vellikvatnet og i retning Bjørktjønna og inn under Leiråsen. Her ligger Svartvatnet. Ikke så langt fra Rønningen, men likevel litt bortgjemt og litt glemt. Hovedtraseene i marka går ikke forbi her, og det gjør at leirplassen vår er stille og øde.
De fleste er på vei hjem fra dagens skitur når vi legger innover. Unger med røde kinn og snø i luene, markatravere med krokete rygger og anorakker som har sett titalls vintre og sprekinger på fyrstikktynne ski som skøyter lekent og lett i en skremmende fart. De skal hjem til fyr på peisen og varme senger. Vi har soveposer og telt på pulken, og skal sove ute i natt.
Korte dager
Vi finner leirplassen like før det siste dagslyset forlater oss denne søndagen. Sola har snudd for en måned siden, men dagene er likevel nokså korte. I femtida senker natten seg, og det blir lange kvelder for dem som ønsker å sove ute.
På pulkene har vi litt ved, akkurat nok til å fyre et bål noen timer. Det spraker og spretter fra de tørre bjørkeskivene, gnistene danser mot himmelen. Bållukta blander seg med lukta fra nykokt kaffe. Vi trenger ikke snakke så mye. Bare se på bålet, drikke kaffe og kjenne på gleden av å være utendørs i en kald og mørk vinternatt.
Øyvind drar frem selvlagede elgpølser som vi varmer på bålet. Vi gumler dem i oss og synes vi er heldige som kan oppleve villmarkslivet noen kilometer fra byen – en søndagskveld mitt på vinteren.
Stjernenatt
Natta er stille og kald. Det finnes bedre steder å observere stjernehimmelen fra enn i Bymarka, men i områdene rundt Svartvatnet er ikke lysene fra byen så intense. Den klare vinterhimmelen byr ikke på nordlys i kveld, men vi kan nyte synet av kjente og ukjente stjernebilder på nattehimmelen.
Besøk i natta
Plutselig danser et lys over det islagte vannet. Lyset kommer nærmere, rett mot teltet vårt. Det knaker i den tynne skaren. En skiløper er på vei rett mot oss. En kamerat med nyinnkjøpte fjellski er ute på prøvetur, og har tatt rede på hvor vi bor for natten. Med sovepose og liggeunderlag i sekken stikker han innom for å dele plassen i teltet med oss.
Det er tidlig kveld, men likevel frister det å krype inn i teltet og ned i soveposen. Et par telys og noen hodelykter lyser opp inne i teltet. Kaffen er glovarm og sjokoladen og potetgullet fyller magene og gjør oss varme og døsige. Snart stilner praten, og de første snorkelydene høres fra høyre side i teltet.
Opp før sola
Kompisen på nattlig besøk bryter seg opp fra den varme soveposen lenge før sola har tenkt på å våkne. Han skal på jobb nede i byen klokka 08.00. Vi mumler god tur før vi hører knasingen av skiene hans på vei over Svartvatnet og ned mot Skogly. Vi kan kose oss en time til i soveposene før vi setter kursen mot byen.
Leiren er revet, teltet er pakket og skiene er på. Vi legger hjemturen over vannet, og bryter oss opp den bratte lia mot Leirsetervollen. Vi skal se om vi finner det gjemte kunstverkene vi har hørt rykter om befinner seg i skogene rundt de gamle hyttene her.
Mannen
Ivrige bymarktravere har sikkert sett statuen av «Skarsleitegubben» på vei mellom Skogly og Rønningen. Trefiguren står i et gapahuk reist av beboerne på Skarsleite. Vi har hørt at mannen som laget gubben, Ole Johan Norvik, utførte arbeidet på en av hyttene oppe ved Rønningen. Ryktene skal ha det til at den som laget den statuen har gjort flere som står i området oppe ved Leirsetervollen.
Ganske riktig finner vi ei hytte med to lignende trefigurer. Ei dame og en mann som er laget slik at de brukes som stendere ute på den lille terrassen. De står det og hilser oss taust velkommen - eller er de litt strenge og ser helst at vi pakker oss av gårde?
Vi leter litt rundt i skogen for å se om det kan skjule seg flere statuer. Men vi finner dem ikke i dag, og setter kursen hjemover.
Det er mandag morgen, sola varmer ikke så mye ennå, men titter i alle fall frem når vi sklir på skaren ned mot Skogly og bilene. Det går mot lysere tider og lengre dager. Et revespor krysser løypa, her og der ser vi spor etter elgens nattlige vandringer. Rundt gapahuken ved Vellikvannet har granmeisene starter dagens jakt på mat. Ellers er det stille i marka. Men lyset er i ferd med å vende tilbake. Et nytt år i Bymarka, og nye muligheter for den som vet å nyte friluftslivet.
LES OM TIDLIGERE TURER I BYMARKA:
Desember: Førjulsnatt ved Kvistingen
November:Hytta under Geitfjellet
Oktober:Bymarkas skjulte hyttefelt
September:Høstnatt i elgens rike
August:Lengdehopper på spranget
Juli:Pannekaker ved Svarttjønna
Juni:Vannveien i Bymarka
April:Nå våkner marka