Dette er 12 natt i Bymarka på 12 måneder. Det var her oppe på Bosbergheia vi kom på ideen om en artikkelserie. Vi skulle være ute i 12 netter på ulike steder i marka – for å slå et lite slag for turer i nærområdet som alle kan gjennomføre.

Vi har fisket, padlet kano gjennom marka, lett etter tiurleik og elg – etter gamle radiostasjoner fra krigens dager og glemte hyttefelt. Vi har sett vinter blir til vår, sommer, høst og igjen vinter i Bymarka. Nå er vinteren igjen på hell, og våren like om hjørnet igjen.

Dagens siste sol

Jeg går i forveien denne ettermiddagen i slutten av mars for å finne en teltplass mens det ennå er dagslys. Når akkurat toppen mens de siste solstrålene skinner på varden. Sola forsvinner bak fjellene på Fosen, og etterlater seg et fargespill som gjør at jeg glemmer den kalde vinden. Jeg føler meg utrolig heldig som kan oppleve et slikt fargespill, vinterlys og utsikt en times tid fra Midtbyen.

Det var her vi så jerven nede i lia mot Byneset for ett år siden. En tidlig morgen mens vi satt fremme på kanten for å nyte morgenkaffen, kom Bymarkas mest kjente dyr tuslende et par hundre meter nedenfor. Den var trolig på vei mot Elgsethytta for dagens vaffelfrokost. Jerven er blitt kjendis, men sjansene for å møte han på denne turen er vel heller minimal.

Men alt tyder på at den lever i beste velgående. Nå har folk fra Naturvernforbundet satt ut foringsautomat med kattemat til jerven. Det er vel grunn til å tro at kattemat er sunnere kosthold enn vaffel med brunost for den krabaten.

Teltplass er en utfordring

Det mørkner, og det er på tide å finne et sted for natta. Men her oppe på toppen nytter det ikke å få opp teltet. Snøen er nesten borte, bakken er hardfrosset. Jeg må finne en plass litt lenger ned, i ly for vinden og der snøen fortsatt ligger. Der kan jeg få satt ned teltpluggene på et vis.

Den siste skiløperen forsvinner ned kneika mot Elgsethytta, mørket kommer sigende og jeg er alene i marka. Det blir i kaldeste laget å oppholde seg utendørs for å speide etter jerven nedi lia, så jeg gir opp forsøket på et nytt møte med han. Inne i teltet er det ly for vinden, god mat og en kopp varm kaffe.

Ski fra Wirkola

Noen timer senere er Øyvind på vei inn mot Bosbergheia. For han er det hodelykta som viser vei.

Stjernene og månen henger på himmelen. Han har skinnet fra Trondheim i ryggen og noen koordinater til et rødt telt gjemt under Bosbergheia som mål. Skiføret er ikke all verden, så han har funnet frem det eldste skiparet han har. Det som han kjøpte av Bjørn Wirkola da han drev sportsbutikk på Kolstad på 80-tallet.

De gamle Blizzardskiene har en såle som er sprukket og fæl. Øyvind har hentet frem de lilla skiskoene som kona helst ser han ikke bruker når hun er med på tur. Men ute i mørket er det ingen som ser skoene som sitter perfekt på foten etter 30 år i gamet. Øyvind føler seg perfekt utrustet når han møter barflekkene. Han slipper å gå rundt slik andre med nyere utrustning gjør. De gamle Wirkola-skiene går like godt på grus som på snø.

Utpå tidlignatta hører jeg det tusle på utsiden av teltet. Men det er ingen jerv på nattlig patrulje, men en skiløper med hodelykt og lilla skisko.

Bare et spor i snøen

Marsnatta er vindfull, men udramatisk. Teltpluggene holder til tross for nokså dårlig feste. når dagslyset igjen er på plass pakker vi ned, og kaster et siste blikk ned lia etter jerven. Men det blir ikke noe gjensyn med rovdyret denne gangen. Men på skituren ned ser vi fantastisk nok spor etter den over et snøfelt.

Det kjennes godt å vite at jervetispa fortsatt lever et sted under Bosbergheia, og at bymarktravere innimellom kan se spor og kanskje et glimt av den på sine turer. Snøen er snart borte, og sporene blir vanskeligere å se etter hvert, men det kommer nye snøfall og ny sporsnø i marka. Så neste vinter er det kanskje nye muligheter.

For skiløperne og jerven synger vinteren på siste verset og skisesongen er nok over for denne gang. Men snart skal lyden av fuglesang, tiurknepp og insektsumming fylle lufta. Det er igjen duket for at Bymarka våkner til liv. Ett år er gått – måtte det kommer mange fler.

LES OM DE TIDLIGERE TURENE I DENNE SERIEN:

FEBRUAR: Motstandskamp under Stadsheia

JANUAR: I svarte natta ved Svartvatnet

DESEMBER: Førjulsnatt ved Kvistingen

NOVEMBER: Dreiers Minne - hytta under Geitfjellet

OKTOBER: Bymarkas skjulte hyttefelt

SEPTEMBER: Høstnatt i elgens rike

AUGUST: Lengdehopperen på spranget

JULI: Pannekaker ved Svarttjønna

JUNI: Vannveien i Bymarka

MAI: Ørretfangst i trollskogen

APRIL: Nå våkner marka