Programmering: På skjermene i bakgrunnen ser vi hvordan lydbanene beregnes og tegnes opp. Foto: Guro Kulset Merakerås

I dag er støykart med fargekoder det eneste veimyndighetene har å by på når de skal vise berørte parter hva en ny vei eller en omplassert vei vil innebære.

– Det blir for abstrakt. Det er vanskelig for folk å skjønne hvordan det egentlig blir, sier forsker Erlend Viggen. Løsningen til Viggen og hans kolleger ved Sintef IKT er å lage lyden i et simuleringsprogram. Dermed kan partene faktisk få HØRE hva slags støy det vil til å være snakk om.

Tar hensyn til ulike faktorer

Programmet tar hensyn til lytterens plassering i forhold til veien, lyd som reflekteres fra omliggende bygninger, som runder hjørner og bøyer seg over støyskjermer og bygninger. De ulike banene lyden tar fra bilveien til lytteren, er tegnet inn i programmet. Forskerne har gjort lydopptak av en bil med mikrofoner plassert på for- og bakskjerm. Bilen kjører jevnt i 30, 50 eller 80 km/t.

Denne basislyden behandles av programmet og kan mangfoldiggjøres for å skape samme støy som et trafikkbilde med en gitt trafikktetthet.

Les kronikk: Den største luksus i det moderne samfunnet er å være forskånet for menneskeskapt støy

– Vi mener det kan være interessant for folk å lytte til hvordan en gitt lydsituasjon høres ut allerede mens veier eller boligområder er på planleggingsstadiet, sier Viggen. Dagens tilgjengelige redskap gjør at avgjørelser blir tatt for å få et lavest mulig tall på et støykart. Fagfolk snakker om day-evening-night-ekvivalentnivå i desibel.

– Det er begreper folk flest ikke har noe forhold til, og forteller uansett ikke så mye om hvordan situasjonen vil oppleves, påpeker forskeren. Han mener at et verktøy for å la folk høre hvordan den faktiske lyden blir, derfor vil være nyttig. Å lytte til en støysituasjon krever ingen forhåndskunnskap.

Nyttig på planleggingsstadiet

Gjennom modellen Sintef IKT har utviklet, kan ulike situasjoner sammenlignes, slik at effekten av ulike tiltak kan sammenlignes. Vil en støyskjerm ha ønsket effekt? Reduseres støyrefleksjonen dersom vi vrir på en planlagt bygning?

– Vi tenker at det er billigere og bedre å gjøre tiltak i planleggingsfasen framfor å utbedre i ettertid, påpeker Viggen. Nå kan for eksempel beboere få lytte til en framtidig støysituasjon, og selv avgjøre hvilket støyalternativ de synes er minst belastende. For lyd er ikke bare lyd. Lavfrekvente lydbølger går lettere gjennom vegger og bøyer seg lettere rundt hinder enn høyfrekvente, for å nevne et eksempel. Foreløpig har Sintef utviklet et prototypeverktøy. I en fullt utviklet versjon vil de legge inn lyder fra tungtrafikk, motorsykler, ulike personbiler – ja, alle støykildene et realistisk trafikkbilde kan by på.

LES PLUSSKOMMENTAR: Mindre støy på Ørlandet

Opp til markedet

– Vår oppgave som forskere er å utvikle ny teknologi og vise hva den kan brukes til. Så blir det opp til markedet å vise om det er interesse for å ta teknologien i bruk. For videre utvikling trenger vi ekstern finansiering, sier Viggen, som mener at både utbyggere av vei og boligområder kan være potensielle brukere av verktøyet.