Når veteranbåtene med ett har forsvunnet fra denne delen av Kanalen, må vi ty til gamle bilder for å fremkalle den gode nostalgiske følelsen som det ligger så mye av i maritim historie.

På bildet fra 1963 ligger Fosenbåtene på rekke og rad, med det gamle flaggskipet i Fosen Aktie Dampskipsselskap, D/S «Yrjar» nærmest inntil Jernbanebrua. Videre bakover følger M/S «Agdenes», M/S «Fru Inger», M/S «Frøya» og M/S «Fosen».

De hvite Fosenbåtene var et like vakkert syn ved kai, som når de gikk i sine faste ruter på fjorden og ut til øyene. Dampskipet «Yrjar» var det andre med dette navnet i selskapets eie, bygd i 1925 ved Trondhjems Mek. Værksted. I tillegg til rutefarten, ble skipet brukt som utleiebåt, blant annet til turer mellom Kirkenes og Danmark. Sommeren 1963 var den aller siste «Yrjar» å se på fjorden, før den tidlig i januar 1964 ble solgt til opphugging.

Fra 1950 moderniserte Fosen-selskapet sin flåte med nye motorskip, først med «Fru Inger» i 1950, deretter med «Agdenes» tre år etter. Rederiet holdt fast på sitt varemerke, det hvite skroget. Ved en fusjon mellom flere lokale skipsselskaper ble Fosen Trafikklag etablert i 1957. Fosenkaia var det naturlige sentrum for det nye selskapet, som reiste en kontorbygning med ekspedisjon her i 1961. Den erstattet et av de gamle havneskurene som lå på rekke og rad langs denne kaia.

I dag står tre av disse fortsatt igjen, malt i henholdsvis blått, grønt og gult og omgjort til serveringssteder, mindre verkstedslokaler og samlingssted for byens veteranbåtmiljøer, blant dem Kystlaget Trondhjem. Flyttingen av veteranbåtene ut til Brattørbassenget er for øvrig bare midlertidig, mens Trondheim Havn gjennomfører sitt prosjekt Renere havn langs Fosenkaia. Til våren skal de gamle båtene igjen være tilbake – men uten de hvite Fosenbåtene, som omkring 1970 ble solgt én etter én, «Agdenes» til Malta, «Fru Inger» til Danmark, «Frøya» til Indonesia og «Fosen» til Afrika.