Hva gjør du her på en benk i kjølig høst?

– Jeg sitter og venter på ei venninne, vi har en liten fridag i dag og har tenkt å bruke et par timer på shopping. Vi går på kommunikasjonsteknologi ved NTNU og lærer om hvordan nettverk fungerer og datamaskiner kommuniserer med hverandre.

Den dialekten din er ikke helt lokal, hvor kommer du fra?

– Jeg kommer fra Tromsø. Jeg ville ha et friår og prøve noe nytt, så jeg gikk først et år i Tromsø, på et årsstudium i bedriftsøkonomi. Jeg er flink i realfag og liker det, men ville sjekke om jeg var interessert i andre ting.

Årsstudium i bedriftsøkonomi høres ikke akkurat ut som definisjonen på et friår?

– Hahahaha!!! Nei, men jeg visste jeg ville kjede meg hvis jeg bare skulle ta meg et år fri for å jobbe eller noe sånt. Man kan kanskje heller kalle det et tenke-år.

Skjønner. Er du en sånn «flink jente»?

– Ja. Jeg har egentlig alltid vært det. Men de siste årene er jeg blitt flinkere til å fokusere mer på meg sjøl og hva som er best for meg. Selv om jeg fremdeles vil gjøre alle fornøyd, så har jeg kanskje innsett at det ikke går an.

Du høres veldig målbevisst og arbeidsom ut. Så flott med ambisiøse unge jenter! Du er ikke redd for å gå på en smell da?

– Jeg vil gjerne gå etter toppkarakterer, ja. Men jeg har innsett at det er annerledes på universitetet enn det var på videregående. Man er ikke best lenger, for alle er jo vant til å være best. Og da vil man jo få et høyere nivå, og jeg kan bli fornøyd med en C, når jeg vet at jeg har jobbet veldig hardt for den.

Men i dag skulker dere?

– Haha! Nei! Vi har ikke så mange forelesninger dette semesteret. Så jeg burde kanskje sittet og lest. Men når man er flink å jobbe i helgene, kan man ta seg en fridag. Etter et par timer shopping blir det nok jobbing i kveld.

Og hva står på shoppinglista?

– Det er julebord i linjeforeningen denne uka, så jeg får se om jeg finner en kjole. Planen er vel egentlig å prøve å ikke kjøpe så mye. Vi får stipend på fredag, så det er litt magert akkurat nå.

Kjøpe brukt da, på Fretex?

– Det blir nok mest å gå litt rundt på Torvet. Men jeg leverte faktisk inn noe til Fretex forrige uke. Men jeg er glad i loppemarked, og det er det jo mye av her i byen.

Har du funnet noen favorittplass i Trondheim?

– Jeg er egentlig ikke så mye rundt i byen. Mesteparten av tida er jeg på skolen, men jeg kan jo ikke akkurat si det er favorittplassen min. Men jeg elsker jo Bakklandet, da!

Du går ikke på fest og lever studentlivets glade dager?

– Joda, det blir en del av det også. Men akkurat nå har det roet seg litt. Det nærmer seg eksamen, og jeg har fire eksamener på én uke.

Hva blir du for noe til slutt da?

– Sannsynlig IT-konsulent. Man starter ofte med utvikling og jobber seg oppover. Målet er å få en lederstilling. Jeg er glad i å organisere og å ha kontroll. Vi får se.

Du er ikke redd for arbeidsmarkedet?

– Nei, jeg tror det går bra. IT-bransjen går jo godt, og teknologi blir en større og større del av samfunnet.

At du skal ut og shoppe nå … Det virker som om vi traff deg på en veldig uvanlig dag?

– Ja, nå følte jeg meg veldig lat! Men en må ta seg litt fri også. Hun jeg skal møte står der borte på andre siden av gata.

Og holder seg klokelig unna ...

– Ja! Haha!

Hva gjør du ellers da?

– Jeg er glad i å trene. Og så jobber jeg som instruktør i sirkeltrening. Men det er blitt litt lite nå, for jeg har så mye annet å holde på med. Jeg er med i linjeforeningen, Abakus, hvor jeg er nestleder i fagkomiteen. Vi arrangerer kurs. Bedrifter betaler for å komme til oss og holde kurs og snakke med oss, så det er litt å knytte kontakter. Og så skal jeg være med og arrangere IT-dagene, det er karrierenettverksbygging. Jeg engasjerer meg i mye, så akkurat nå prøver jeg å dra meg sjøl litt ned på jorda og fokusere mest på skolen. For skolen er jo det viktigste, selv om mange andre ting er gøy.

Det høres fremdeles ut som om du kan være i faresonen for å gå på en smell?

– Ja, det kan føles litt sånn noen ganger. Men det går alltid bra til slutt, på en eller annen måte. Man har flinke folk rundt seg, og hvis jeg kjenner at det blir for mye, så sier jeg fra.

Det ordner seg for snille piker …

– Ja, ikke sant!