For førstre gang på 30 år kan organisten i Bakklandet menighet ta helt fri på julaften. Dagen før setter hun og samboeren seg på flyet til Manchester for å feire jul med hans døtre i Leeds.

– Det er nesten ikke til å fatte. For organister er jula den travleste tida på året, og bare de færreste tør tenke tanken på å ta fri. Men i år har jeg fått lov. Heldigvis har jeg en strålende vikar i Sverre Aal. Julegudstjenestene har vi planlagt i fellesskap.

Mye av julerepertoaret har du kanskje vært gjennom?

– Ja, jeg har rukket over mye. For en organist er adventsdagene tett belagt med ulike oppdrag. Vanlige gudstjenester, begravelser og bryllup hører også med.

Og mange av de samme salmene og sangene går igjen?

– Helt klart. «Deilig er jorden» er en gjenganger både nå rundt jul og i begravelser. Men tonen er svært slitesterk, og jeg går aldri lei selv etter flere daglige repetisjoner. «Kjærlighet fra Gud» og « Å leva det er å elska» spiller jeg også ofte. De to salmene brukes mye både i bryllup og begravelser.

Hvilke julesanger liker du best?

– «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom» til den kjente folketonen fra Nordmøre er en av mine personlige favoritter. Men også «Nordnorsk julesalme» med tekst og tone av Trygve Hoff er nydelig. Den kom med i den nye salmeboka og synges stadig oftere i kirkelig sammenheng. Nå i adventstida har jeg også stor glede av den gamle gregorianske «Å kom, å kom Immanuel».

Hvorfor ble du organist?

– Et godt spørsmål. Jeg begynte å spille piano som seksåring. Tanken på å bli musikkskolelærer på ettermiddags- og kveldstid fristet etter hvert lite. Jeg visste at organister stort sett hadde fri om kveldene. At de alltid jobber søndag formiddag erfarte jeg senere. Men jeg har et fritt og fint yrke. Jeg angrer ikke. Min første faste jobb var i Tiller kirke. Da var jeg 19 og hadde nettopp startet musikkstudiene. Å være student med halvdagsjobb som organist gikk fint.

Hva slags juletradisjoner husker du fra din oppvekst?

– Faren min var prest, og vi var mye i kirken. Juletreet sto alltid ferdigpyntet når vi barna våknet julaftens morgen. Mamma og pappa gjorde alltid treet klart kvelden før. Jule-strømper fikk vi også, og innholdet spiste vi i senga. Men en gang hadde pappa putta

poteter i strømpene våre bare for å erte. Godteriet fikk vi etterpå.

Hvor var din barndoms julaftener?

– Pappa var prest i Bjarkøy kirke utenfor Harstad til jeg var 12 år. Da flytta vi til Trondheim. Jeg regner meg som bjarkøy-

væring selv om dialekten slett ikke stemmer. Men jeg slo nok røtter i dette landskapet. I sommer var jeg tilbake sammen med

kjæresten og kajakken min. Å padle rundt i den frodige naturen var en stor opplevelse

Bruker du kajakken ofte?

– Ja, jeg liker å være ute, både på sjøen og i fjellet. Vi er mye på Stokkøya. Kombinasjonen av god mat og utfordrende turterreng passer oss godt. Men som kajakkpadlere tåler vi lite vind. Den lenge planlagte padleturen før vårt private lille julebord på Strandbaren måtte derfor avlyses i år.

Og hvor går de beste fjellturene?

– Vi kom oss omsider på toppen av Blåhø i slutten av oktober. Utsikten var storslagen. Men da vi prøvde oss på Snøhetta for en tid tilbake, var sikten minimal. Tåka lå tett og vi måtte snu like under toppunktet.

En god turkamerat kan kanskje framsnakkes?

– Ja, jeg framsnakker gjerne kjæresten min. Han er en kjernekar. Jeg gleder meg til å feire jul i England sammen med ham selv om jeg kommer til å savne mine tre voksne sønner. Den engelske julemusikken er veldig vakker.

Frijul: For første hang i voksenlivet har kantor Liv Benedikte Bjørnebo møter i Bakke menighet fri på julaften. Foto: Rune Petter Ness