Hva skjer her, da?

Per O: Her kan du få kjøpt kalenderen til Gauldal Rotary. Den er fylt med gode historier fra lokale personer som forteller om gamle dager, spesielt fra krigen, den har jo både 70- og 75-årsjubileum. Her er historier om seterliv og markaslått og søndagsskole og…

Jens: Ja, du må skrive om kalenderen, da. Ettersom du får snakke med oss.

Ja, det er vel ikke bare, bare å få snakke med sånne «frimurere» som dere.

Per O: Vel, nå er ikke vi frimurere, da, men jeg skjønner hvor du vil. Før var jo Rotary en ganske lukket, mannsdominert forsamling, men det er den jo ikke lenger.

Jens: Nei, her ser du presidenten i Gauldal Rotary som avbildet i kalenderen, og som du ser er hun en kvinne.

Hvor mange kvinner er dere?

Jens: Det er bare to, dessverre.

Og hvor mange medlemmer er dere i Gauldal Rotary?

Per O: Vi er fjorten. Veldig få.

Skyldes det opptakskravene?

Per O: Nei, vi stiller ikke spesielle krav, vi gjør ikke det, ikke annet enn at du må bli foreslått av et annet medlem.

Tja, kanskje er det noe av grunnen til at dere lett blir koblet til sånn frimureri?

Per O: Det er klart at den imagen har vært der, delvis fortjent, men i praksis er det ikke noen spesielle krav for å bli med i Gauldal Rotary. Det lave medlemstallet skyldes mer at folk er opptatt med så mye annet, som å kjøre unger hit og dit.

Jens: Vi har vært mye i lokalavisa i det siste, med kalenderen og sånn, og inntrykket av Rotary som en lukket forening er nok heldigvis i ferd med å snu.

Så det ordner seg med den anbefalinga, om noen vil bli med?

Per O: Ja, i praksis gjør det det, altså. Der er vi ikke vanskelige.

Hvordan ligger dere an sånn aldersmessig?

Per O: Nå må vi tenke oss om. Den yngste er vel Knut Arne som er noen og tretti, eller … han har flyttet, så den yngste er vel han, eller … han er vel ikke medlem enda. Da er vel presidenten vårt yngste medlem, og hun er vel førti og noe.

Jens: Mellom førti og femti.

Per O: Nesten femti.

Og hva driver dere med?

Per O: To ganger i måneden har vi medlems-møter med aktuelle foredrag fra en eller annen person utenfra. Og så er det et innslag vi kaller «tre-minutter» hvor et medlem bruker tre minutter på noe som medlemmet har lest i avisa, blitt skikkelig oppglødd eller irritert over.

Jens: Du må være klar over at Rotary har vært med på å designe FN, og hvert år taler verdens-presidenten i Rotary for FN-forsamlingen. Vi driver med samfunnsnyttig virksomhet, inntektene fra årets kalendersalg går for eksempel til Frivilligsentralen.

Og hvem er dere ute etter, med tanke på rekruttering?

Jens: Damer. Og yngre.

Du mener unge damer?

Per O: Ja. Samfunnsengasjerte, unge damer.

Men et klassisk Rotary-medlem er vel høyremann?

Jens: Nei, nå må du gi deg, det der har forandret seg totalt, altså.

Per O: Ja, jeg har for eksempel i mange år vært medlem av SV. Men se der, der kommer det faktisk en høyremann. Det er Knut. Han er æresmedlem hos oss.

Hvor mange æresmedlemmer har dere?

Per O: Vi har bare Knut. Han er tidligere rektor på gymnaset. Veldig bra mann.

Sett deg ned på benken, Knut. Du ser ung ut til å være æresmedlem.

Knut: Hehe. Jeg fyller snart nitti.

Dærsken! Hva er oppskrifta på et ungt ansikt?

Knut: Jeg har vel ikke tatt livet så fryktelig alvorlig, da, og er vel kanskje litt overfladisk. Med hovedfag i historie, og med så mange skitne ting i historien, kan det jo være greit å være litt overfladisk av seg.

Å bosette seg på Støren tyder jo også på humoristisk sans?

Knut: «Kråka flyr på ryggen over Støren», sa vi før, men det ble jo bedre etter at veien ble lagt om. Oppi liene her har det alltid vært en fantastisk utsikt, og der kommer jo sola til også.

Jens: «Å bo på Støren og ha hytte i Hommelvik», var også et uttrykk.

Er det noen som har det! Som har tatt den helt ut?

Jens: Nei, det tror jeg ikke. Men du må få med deg at Per og jeg er fra Sokndal, litt lenger oppi dalen.

Du som er historiker, Knut, kan du dra noen paralleller bakover, med tanke på dagens situasjon?

- Den der er problematisk, men strømmen av flyktninger og migranter kan ha en likhet med tidligere folkevandringer, og jeg kjenner ikke en eneste folkevandring av betydning som ikke har ført til den andre kulturens undergang.

Var det Knut som hadde tre-minutter’n på det siste møtet?

Per O: Nei, og jeg synes kanskje han tar litt hardt i nå.

Det er ganske tilfeldig hvor vi havner her i livet?

Knut: Jeg bestemte meg allerede i fjerde klasse for at jeg skulle bli lektor. Vi hadde et lektorpar som nærmeste naboer, og jeg tok tidlig innover meg at de hadde lange sommerferier, hehe.

Og du, Per O?

- Jeg havnet som rektor jeg også. På en barneskole.

Og du Jens, rektor du også?

- Nei, jeg var økonomisjef i Midtre Gauldal.

Og med tjue prosent av Gauldal Rotary samlet her på benken, kan vi vel konkludere med at alle medlemmene er tidligere ledere.

Jens: Vel. Nå får du kjøpe den kalenderen, og så ringer vi deg hvis vi vil ha noe i avisa om Rotary.

Ring heller redaktøren, han er leder.

Per O: Nei da, vi pratet godt med deg også, vi.

Jens: Ja, vi ringer deg vi. Det er enklere.