- Ja, det vil gi færre røykere, men en annen sak er om en slik lov er bra for helsa for dem som ikke kommer seg ut av avhengigheten. Helse- og sosialpolitikk kan jo også føre til at det settes merkelapper på folk. Det er en fare for ytterligere nedvurdering av mennesker som allerede befinner seg ganske langt nede på rangstigen. Grunnen til at jeg sier dette, er at vi vet at det er store sosiale forskjeller i hvem som røyker. Å påføre dem en ekstra belastning, kan faktisk være mer skadelig enn de positive effektene av en slik lov, svarer han.

Denne uka foreslo Legeforeningen å forby salg av snus og røyk til de som er født etter 2000. Målet er en røykfri generasjon. Og å fase ut sigarettrøyk innen 2035.

Røykere kan bli stemplet som tapere?

- Ja, jeg har hørt folk si de er dumme og ikke vet sitt eget beste. Det er jo feil. Røykerne vet jo at dette er skadelig, og derfor må vi gå tidligere inn i årsakskjeden for å finne ut hvorfor folk starter, eller fortsetter å røyke. En fastlege fortalte meg om en alenemor som sleit med å få det til å gå rundt, og omtrent det eneste hun så fram til var den røyken om kvelden. Årsakene ligger dypere.

Men er det riktig å forby nytelse?

- Nei, dette handler ikke om det, men om å forby et produkt som kan ha tatt livet av rundt 200 000 nordmenn siden 1950-tallet, og som kan ta ytterligere 200 000 de neste tretti årene.

I Norge er røyking den viktigste enkeltårsak til tidlig død, en røyker har dobbelt så høy dødsrisiko, uansett dødsårsak, sammenlignet med en som aldri har røykt. Samtidig må vi ha forståelse for at noen velger å røyke. Det som er litt skummelt å si, men som kan komme til å skje, er at røyking om hundre år omtales som en epidemi som for alvor startet på 1900-tallet, og som forsvant nesten like fort som den kom. Det er en adferd som ser ut til å forlate samfunnet i samme sosiale orden som den kom.

Røyking vil gå over av seg selv?

- Det tror jeg, men det interessante er hva som vil komme i stedet. Og hva tror du det er?

Snus?

- Snusen er her allerede, e-sigarettene også, men det er noe som allerede har begynt å ta over, og det er overvekt. Det er blitt substituttet for røyking. Eller, det riktige ordet er vel fedme.

En må veie sine ord, ja. Men hvis røyken er på vei ut, og fedme på vei inn, da er det vel bedre å konsentrere seg om å bekjempe fedme i stedet for røyk?

- Ja, et mye bedre helsetiltak er å servere gratis skolemat, og la elevene bli med på matlaginga slik at de lærer hvordan et godt kosthold bygges opp fra grunnen av.

Det hender jeg tar en røyk i godt selskap. Kun én. Ikke mer. Vi kunne tatt en røyk nå, i dine dype Chesterfield-lignende stoler her på kontoret?

- Jeg har prøvd sigar uten å inhalere, og jeg har forsøkt snus et par ganger. Jeg er jo en sosial type som etterligner andres adferd hvis det kan være bra for samtalen. Her er vi inne på noe interessant, røyking er jo også et sosialt uttrykk, en identitetsbærer. Men det er annerledes nå enn på 70-tallet da 75 prosent av mannlige leger, og over 40 prosent av kvinnelige leger, røykte. På begynnelsen av 1900-tallet ble

røyking en høystatusmarkør som signaliserte modernitet og eleganse. Den gang var det ikke mange i de lavere sosiale lagene som røykte, bortsett fra bohemmiljøet og blant prostituerte. Etter hvert begynte de med lavere status å etterligne adferden. Slik er det med de fleste trender. Jo høyere du er i samfunnshierarkiet, jo mer fungerer du som pioner. Det var også denne gruppen som sluttet først da det ble kjent at tobakk var helseskadelig, mens de i de lavere sosiale lagene henger etter.

Du forsker i skjæringspunktet mellom medisin og sosiologi. Hvorfor er du interessert i dette med tobakk?

- Jeg er interessert i hvordan samfunn skaper helse, og røyking er jo et samfunnsfenomen. Men det spesielle og problematiske med helsevaner, noe som også inkluderer alkoholforbruk, fysisk aktivitet og inntak av frukt og grønn-saker, er at de kommer sent i kjeden av årsaker til helse. For politikerne er røyken likevel en god fiende, det er jo ikke mange som er negative til at folk slutter å røyke, og den kan enkelt manipuleres i form av tilgang og pris. «Noen er mer viljesterke enn andre,» tenker de, «og hvis vi forbyr det, får vi bukt med det.» Men proble-mene oppstår lenge før, og det ville vært modigere å se på velferdsstatens organisering når det gjelder boligforhold, utdannelse, oppvekstmiljø, nettverk, jobb, kvaliteten på helsetjenestene og sånne ting. Å utjevne sosial ulikhet, med særlig fokus på unge, vil være et mye bedre folkehelsetiltak mot røyking. Men det vil ta tid og effektene er vanskelig å måle. Tar vi snarveien ved at vi kun fjerner det siste leddet i årsakskjeden, altså røyking, tror jeg annen negativ helseadferd vil ta over og vi er ikke kommet mye lengre.

Hva med alkohol. Ingen har foreslått et lignende forbud for handel med alkohol?

- Jeg tror ikke det er gjennomførbart, selv om konsekvensen av passivt alkoholforbruk, hvis en kan kalle det det, har større negative effekter for barn enn å vokse opp i familier hvor

foreldrene røyker.

Det er lettere å ta røykerne?

- Ja, røyken er den beste fienden, og vi har dessuten ikke like sterke bevis på konsekvensene av moderat alkoholbruk.

Hvem er den typiske røykeren?

- Basert på tilgjengelig statistikk er den idealtypiske røykeren en middelaldrende, skilt fremskrittspartimann fra Nord-Norge som jobber i et lavtlønnet industriyrke, eller står utenfor arbeidslivet. Men, pass på, denne

personen kan du sikkert finne, men det er ikke sikkert han røyker.

Finnes det ikke noe positivt med tobakk i tillegg til nytelse? Jeg har sett forskning som peker på at nikotin øker arbeidslysten?

- Ok, la oss se det positive som en øvelse. Hvis vi tar utgangspunkt i ensomhet, som kanskje er enda mer skadelig enn røyking, så kan du si at den positive sosiale konsekvensen av røyking er at du har noen å røyke sammen med, du går jo ikke ut i kulden og spiser et eple sammen med noen. Sosialt samhold er veldig helsegunstig. Hvis du hadde funnet et substitutt for røyking, som var like sosialt og populært, og samtidig ufarlig, kunne du kanskje fått nobelprisen.

I Mexico fant forskere ut at sigaretter hadde positiv effekt på småfugler fordi fuglene  bygde reder av sigarettsneiper, og nikotinet hadde positiv effekt fordi det holder parasittene borte. Det forskes på mye?

- Ja, det skal forskes på mye. Fra et forskningsståsted ville det foreslåtte lovforslaget fra

Legeforeningen gitt oss en unik mulighet til et

naturlig eksperiment hvor vi kunne sett på

helseeffekten av et forbud. Før og etter. Men på det menneskelige sosiale plan er det kanskje et steg tilbake fordi vi får skjulte bivirkninger i form av ytterligere nedvurdering av mennesker som allerede føler seg nedvurdert.

Mange stresser ned med tobakk. Hva bruker du?

- Når blikket mitt treffer den figuren der borte i vinduskarmen, en liten Buddha-figur, tar jeg det som en påminnelse om å roe ned. Den er kanskje røyken min, den da. Eller så spiller jeg litt sjakk på nettet.

Du er helsediktator i ett år. Hva er de tre viktigste tiltakene?

- Jeg ville forbudt fattigdom, og fjernet all

stigma knyttet til ressursforskjeller. Eller sagt på en annen måte, jeg ville gjort det som var mulig for å utjevne levekårene. Ikke bare

mellom de fattigste og rikeste, men også alle som befinner seg imellom. Det er jo der de fleste befinner seg. Et mer konkret tiltak ville være gratis måltider og frukt på skolene, hvor elevene selv skulle involveres i matlagingen for å lære om sunn og bærekraftig mat som de kan ta med seg senere i livet. Og så ville jeg gjort hva som helst for å unngå å havne i samme situasjon som England hvor det offentlige helsesystemet avvikles. Vi må sørge for at tilgangen til helsetjenester er lik for alle,

uavhengig av behov. Noe privatisering tåler vi, men det er en stor misforståelse at privatise-ringen avlaster det offentlige helsetilbudet fordi det offentlige systemet vil tappes for det friskeste. Det er jo de som kan betale for seg. Om trenden fra England når Norge vil røykingen bli vårt minste problem.

Du vil redusere klasseskillene?

- Ja, og det sier jeg ikke av politisk overbevis-ning, men ut fra de tallene jeg ser i forskningen min.

Du snakker som en sosialist, men går kledd som en venstremann.

- Jeg er godt balansert politisk, men det er viktig å holde politisk overbevisning og forsk-ningskonklusjoner adskilt. Forskningen vår viser at den største faren for folkehelsa vil være en nedbygging av velferdsstaten.