På mange måter ligner de hverandre. Begge mennene er 51 år gamle. De har tjent milliarder av kroner på å bygge opp internettbaserte forretninger. Og begge eier de en avis.
Den første er amerikaneren Jeff Bezos, som står bak Amazon.com. Det har ifølge Forbes gitt ham en formue på omtrent 500 milliarder norske kroner. For to år siden kjøpte han Washington Post for 2,2 milliarder kroner.
Den andre er kinesiske Jack Ma. Han er grunnleggeren av Alibaba, Kinas - og også verdens største nettbutikk, som han har tjent 213 milliarder kroner på. I desember kjøpte han Hongkongs største engelskspråklige avis, South China Morning Post, for 2,34 milliarder kroner.
Der stopper imidlertid også likheten mellom de to 51-åringene.
Begge vil selvfølgelig bruke sine nyinnkjøpte medier til å også styrke andre deler av sine forretninger. Men Bezos vil – i hvert fall til en viss grad – utvikle klassisk journalistikk, mens Jack Ma har gjort en politisk investering. For Ma handler det om patriotisme og forholdet til Kinas kommunistparti. Og om å «stoppe Vestens negative dekning av Kina».
Like før jul hadde Bloomberg en fyldig artikkel om hvordan Jeff Bezos i de siste par årene har spilt en aktiv rolle i driften av sin avis, men ikke gått aktivt inn i det journalistiske innholdet. Bezos har ikke uttalt seg om avisens journalistikk, og han har kun besøkt Washington Posts redaksjon et fåtall ganger. Han har imidlertid vært aktiv med hensyn til å skape en god forretning på internett og å trekke kunder til butikken. Og i forhold til de tekniske løsningene rundt hvor raskt avisen lastes inn på mobiltelefon. Og det virker. I oktober hadde Washington Post 71,6 millioner unike brukere. Det var første gang at avisen fikk flere klikk enn rivalen New York Times.
Føyer seg for Beijing
Også Jack Ma vil stikke fingrene ned i maskinrommet på South China Morning Post (SCMP). Men han vil neppe stoppe der.
Avisen er over 100 år gammel. Det er den største engelskspråklige avisen i Hongkong, den tidligere britiske kolonien som ble gitt tilbake til Kina i 1997. Det skjedde under en avtale om «to systemer, ett land», som skulle garantere at Hongkong kunne bevare sine demokratiske institusjoner og sitt uavhengige rettsvesen i en overgangsperiode frem til 2047.
Hongkong er et av verdens største finanssentra, og det har vært tradisjon for frie medier i den kapitalistiske byen med 7 millioner innbyggere. I de siste årene har imidlertid Beijing økt presset på byen markant. Også på mediene.
Organisasjonen Reporters Without Borders har laget en liste over verdens medier og hvor frie de er. I 2002 lå Hongkong på topp 20 med sin 18.plass, men i 2015 hadde byen rast nedover lista og endte på en 70.plass. Verre enn Georgia, men bedre enn Senegal. Kritikere har også pekt på at SCMP i de siste årene har begynt å føye seg for Beijing og partiets linje. Det har også medført et fall i opplaget, med en reduksjon på omtrent 100000 eksemplarer.
Enda verre er det i Kina, på en 176.plass av de totalt 180 landene på listen. Særlig i de siste tre årene har kommunistpartiet strammet kontrollen med mediene, hvis offisielle oppgave nå er å støtte opp om partiet og «guide» befolkningen. Mediene skal «spre positiv energi i samfunnet».
«Positiv energi»
Og det er den «positive energien» som South China Morning Post nå etter alt å dømme vil begynne å spre. Jack Ma vil kanskje ikke blande seg direkte i avisens journalistikk, men i Kina kan man ikke bygge opp store firmaer som Alibaba – med en årlig omsetning som passerer 100 milliarder kroner – uten å også ha gode forbindelser til kommunistpartiet. Og partiet liker ikke kritisk og objektiv journalistikk.
Å forstå Kina riktig
Joseph C. Tsai, ledende visedirektør i Alibaba, ga i et intervju til New York Times en forklaring på hvorfor South China Morning Post var et godt kjøp.
– Våre forretninger har så dype røtter i Kina, og berører så mange aspekter av den kinesiske økonomien, at når folk ikke forstår Kina og har en feil oppfatning om Kina, så har de også en feilaktig oppfatning av Alibaba, sa Joseph C. Tsai til New York Times.
Noen dager senere ga Jack Ma et kort intervju til Wall Street Journal, hvor han forsøkte å utdype Tsais uttalelse.
– Hvorfor tror folk at den vil miste sin uavhengighet bare fordi vi eier den, spurte Jack Ma.
Det som Alibaba kaller negativ journalistikk om Kina er det man i Vesten vil kalle kritisk journalistikk. Om for eksempel problemer på aksjemarkedet, miljøkatastrofer, industrielle ulykker, økonomi og alle andre områder som kinesiske medier ikke kan dekke fritt.
Jack Ma har fått sin avis, men hva vil skje i den første saken hvor partiets interesser kolliderer med avisens journalistikk? Hvis avisen for alvor skal kunne tiltrekke flere lesere er det ikke behov for mer propaganda, for det kan man allerede lese om i partiets egen engelskspråklige avis, China Daily. Det er behov for kritisk – og det er ikke det samme som negativ – journalistikk om Kina. Og veldig lite tyder på at Jack Ma kan levere det.
UKEADRESSA/POLITIKEN