I 1910 ble det nye året hilst velkommen med blafrende flagg over de staselige bygårdene, der folk ennå holdt seg inne i ovnsvarmen. Ute var ikke andre levende vesener å se enn en hund som snuste rundt i nysnøen.
I 1910 hadde stillheten i mer enn én forstand lagt seg over byens engang mest fornemme gate. Her i «Søgaden» hadde de fremste handelsborgerne rådet i generasjoner og styrt både byens økonomiske og politiske liv. Fra Rådhuset på hjørnet mot Kongens gate og nedover til Dronningens gate, nr. 20-32, hadde grossererne bodd på rekke og rad: Lorck, Garman, Lorck igjen, så Knudtzon, Frich og Hoë senior og junior i den nærmeste tregården, nr. 32 på hjørnet mot Dronningens gate.
Se mange Før og nå her
På en generasjon eller to var disse familiene borte fra dette gatebildet og fra sin gamle viktige posisjon. Grossererne var gradvis stilt i skyggen av moderne aktører i det lokale handelsliv, der en ny generasjon av kjøpmenn lokket med detaljsalg bak store blanke speilglassruter i andre gater i byen, som Søndre, Nordre og Olav Tryggvasons gate. I 1910 var det mest den ytre stas, de flotte gårdene, som sto igjen etter det gamle handelspatrisiatet i Kjøpmannsgata. Et unntak var konsul Anton Jenssen som fortsatt holdt stand i nr. 32.
Ellers var det den øvre middelklasse som dominerte i strøket, med overvraker Rønning, stadsfysikus Bøckman, forvalter Christian Selmer og frk. Sara Christie med sin pikeskole i gårdene videre oppover gata. Etter hvert ble også disse historie og avløst av nye beboere og annen virksomhet. I nr. 24 og 26 fikk Strinda kommune sin administrasjon og holdt seg der helt til foreningen med Trondheim i 1964.
I nr. 28 holdt adventistsamfunnet til, med Kurbadet som bakbygning, mens Trondhjems Totalavholdsforening tidlig overtok nr. 30, og nr. 32 ble velkjent som firma Paulsen & Cos gård.
Den store forandringen i gatebildet begynte i siste del av 70-tallet med saneringen av
Kjøpmannsgata 22-26 og fortsatte med den store brannen som førte til riving av nr. 28, 30 og 32 i juli 1982.
Den nåværende bebyggelsen langs gata domineres i dag av Trondheim Folkebiblioteks nybygg fra 1988 og Norges Banks store kontorbygning fra 1993.
Les om Da Brattørgata snødde ned