Beboerne i de åtte leilighetene hadde fått varsel om å flytte innen mai samme år, og kommunen sendte rivings arbeidet ut på anbud. Tiden var dermed ute for det som her hadde vært en optimistisk utpost i byveksten i Trondheim før 1. verdenskrig.

Elgeseter gate 56 ble oppført i 1914/15, med eieren av Dalsenget gård, frøken Serine Kvam, som byggherre. Hun hadde arvet denne «bondegården i byen» etter faren Peder Kvam, som hadde drevet vognmannsforretning der i mange år. Den nye urbane murgården var en typisk bygning for sin tid, med fire etasjer og til sammen åtte leiligheter. En lang rekke til svarende gårder var reist i den store ekspan sjonstiden fra århundreskiftet og frem til 1. verdenskrig, flere av dem både på vestre og østre side av Elgeseter gate nærmere byen.

Se mange flere Før og nå her:

Verdenskrigen satte en stopper for mange nye prosjekter, og flere utgravde byggetomter ble liggende åpne. Men Elgeseter gate 56 ble ferdig akkurat i tide, og våren 1915 averterte Serine Kvam leiligheter for utleie. Alle hadde tre «rummelige værelser», samt pikeværelse, bad og vannklosett, elektrisk lys og gass. Inn i gården flyttet familier i den øvre middelklasse, bl.a. to kontorsjefer, en dampskipsfører og en infanterikaptein med sine respektive familier – og Serine Kvam selv, som i 1916 solgte Dalsenget gård og tok bolig i murgårdens første etasje sammen med sin mor, enkefru Susanne Kvam.

Elgeseter gate 56 ble lenge liggende for seg selv ytterst i Elgeseter gate, med byens varaordfører Ivar Aarseth som eier i mange år. Bortsett fra Dalsenget gård var nr. 46 nærmeste nabo i retning byen. I 1951 ble det imidlertid lagt planer for en stor blokk på nabotomta mot sør, Elge seter gate 58. Den sto ferdig høsten 1953 med hele 52 leiligheter, tegnet av arkitekt Ingvar Tagseth og oppført av murerfirmaet Øvergaard & Lund for 1,9 mill. kr. Så mange som 400 personer hadde søkt om plass i de, for en stor del, små leilighetene.

Mens nr. 58 var regulert etter den nye bygg linjen langs vestsiden av Elgeseter gate, stakk nr. 56 for langt ut i den planlagte utvidete Elge seter gate/Holtermanns vei. Derfor måtte rivingen settes i gang. Samtidig varslet kommunen om at den samme skjebne ventet syv andre gårder på strekningen mot Elgeseter bru. I dag, nesten 50 år etter, er denne planen ennå ikke fullført – tre gårder står fortsatt igjen ...

ukeadressa@adresseavisen.no

Les også: Osloveien i snø i 1965

Les også: Da Brattørgata snødde ned i 1963

Les også: Vår Frue kirke i hvitt skrud i 1965