Vi vet egentlig ikke hva vi synes om valentinsdagen.
Det er jo nok en nyimportert skikk, nok et påfunn fra handelsstanden for å få oss til å bruke enda noen penger vi egentlig ikke har på produkter vi egentlig ikke trenger.
Vi vet alt det der. Men samtidig, det kan ikke være noe galt i å anspore to veldig gode venner til å bruke tid på hverandre?
Og noe stort bedre å spise mens man bruker tid på hverandre enn hjerteskjell, kan ikke vi komme på i farten.
Vi finner hjerteskjell til vår store glede stadig oftere blant annen sjømat i ferskvaredisker. Det er da også god grunn til å forsyne seg, når en så stor delikatesse finnes i så store doser bare noen centimeter fra strandkanten langs kysten.
Vi spiser det oftere når vi er på ferie. Spaghetti vongole, sier du, og så merker du at folk rundt deg blir fjerne i blikket.
Men en trenger ikke pasta for å nyte hjerteskjell, eller altså vongole, en trenger bare skjellene, de velsmakende musklene – og den deilige krafta som utvikler seg under dampingen. Du trenger ikke engang bestikk. Skjellene i seg selv er skje så god som noen.
Og finner du ikke hjerteskjell, kan du alltids ta blåskjell. Det vil funke utmerket det også. Så godt selskap som du er i, den 14. februar.