1. «Brødrene Mozart» er ferdig klokken 23.05, og Olof Palme og fru Lisbet blir stående utenfor kinoen og prate med sønnen Mårten og kjæresten hans i ti minutter før de tar farvel.

Den svenske komedien «Brødrene Mozart», regissert av Suzanne Osten, gikk for fulle hus vinteren 1986, og skulle året etter bli belønnet med Guldbagge-prisen. Kinobesøket ble bestemt ganske intuitivt tidligere på kvelden, og Olof og Lisbet fikk kjøpt to av de siste ledige billettene da de kom til Grand noen minutter før forestillingen begynte kl 21.15. Livvaktene var sendt hjem for helgen, og fordi det var så mye plunder med å få tak i dem på nytt, bestemte Olof og Lisbet seg for å dra på kino alene. De gikk fra leiligheten i Västerlånggatan 31 i Gamla Stan og bort til tunnelbanestasjonen, og tok den grønne linjen tre holdeplasser frem til Rådmannsgatan, hundre meter nord for Grand.

Etter forestillingen som var ferdig kl 23.05, og etter å ha stått en stund utenfor kinoen og snakket sammen, gikk Mårten og kjæresten nordover i retning Odenplan. Det ville vært langt raskere for Olof og Lisbet om de hadde slått følge med dem et stykke oppover Sveavägen, tilbake tilbake til Rådmannsgatan. Men statsministeren følte at han hadde behov for å strekke litt på bena, det hadde vært en lang kontordag på Rosenbad, regjeringskvartalet, og derfor bestemte de seg for å spasere sørover, i retning Gamla Stan, og heller hoppe på t-banen på neste stasjon.

2. Olof og Lisbet begir seg nedover Sveavägen på vestsiden av gaten. De stopper et kort øyeblikk utenfor en bokhandel, for å se litt i kinoprogrammet i lyset fra vinduet, før de fortsetter.

Da Mårten vinket adjø til sine foreldre, så han plutselig at en mann tilsynelatende begynte å følge etter dem, selv om han der og da ikke fant det så veldig alarmerende. Flere andre vitneobservasjoner fortalte det samme i timene og dagene etter. Denne mannspersonen, eller en annen, skal ha vært observert utenfor Grand både før, under og etter forestillingen. Christer Petterson, han som senere skulle bli dømt for mordet - men senere ble frikjent - ble sett utenfor Grand av flere vitner. De som aldri har trodd på den alkoholiserte narkomane Christer Petterson som drapsmann, har aldri syntes at det var så merkelig heller. Rett over gaten for Grand, i Tegnérgatan 16, bodde Pettersons narkodealer, Sigge Cederstrøm. At Cederstrøm, som i likhet med Petterson nå er død, var en ihuga Palme-hater, og en av teoriene er at han beordret Petterson til å drepe Olof Palme.

3. Olof og Lisbet passerer Adolf Fredriks kyrka på høyre hånd. Olof har vært her flere ganger før.

Kirkegården, som ligger ut mot Svevägen, er ikke stor, men desto mer eksklusiv. Her gravla man de store kunstnerne, både skuespillere og malere, på 1800-tallet og til et godt stykke ut på 1900-tallet. Olof Palme hadde et spesielt forhold til den ene politikeren som hadde fått sin siste hvileplass her, Hjalmar Branting, skjønt han aldri fikk truffet ham. Branting var kjent som den kanskje viktigste reformatoren for de svenske sosialdemokratene, og var statsminister fra 1920 frem til han døde fem år senere. Han var en sylskarp retoriker og taler, den største av dem alle, ble det sagt - inntil Olof Palme kom. I dag ligger Olof begravd her inne, et lite steinkast unna sitt politiske forbilde.

4. Ekteparet Palme nærmer seg pølsekiosken på Sveavägen, den som har ligget i dette gatekrysset så lenge noen kan huske.

"Henkes grill" er en liten tidsmaskin av et gatekjøkken. Allerede i 1986, da jappene i Stockholm hadde erobret strøket rundt Sergels torg, litt lenger sør, og så godt som resten av bydelen Norrmalm og det nærliggende Østermalm med Stureplan, var denne pølsekiosken i ferd med å bli en anakronisme. Olof Palme selv kunne lange i seg mange pølser i løpet av en lang og travel arbeidsuke, der det ikke alltid var tid til et rolig måltid. Men denne fredagskvelden, på vei hjem til Gamla Stan, skyndte han seg forbi. Også her kunne et vitne observere at en mann så ut til å følge etter Palme-paret.

5. Olof og Lisbet bestemmer seg for å krysse Sveavägen i krysset ved Adolf Fredriks kyrkotaga.

Mens Olof og Lisbet sto der og ventet på rødt lys, tittet en kvinne i fjerde etasje i Svevägen 39 ut gjennom stuevinduet, og så at en mannsperson holdt seg litt i bakgrunnen, men straks fulgte etter da lyset skiftet til grønt. Det var åpenbart at han fulgte etter de to foran, sa hun senere. Dette gatekysset markerte på sett og vis også Olof Palmes to verdener, hvis vi ser litt symbolsk på det. På vestsiden av Sveavägen, i området bak Adolf Fredriks kyrka, lå arbeiderbevegelsens hellige mark, historisk sett. Der lå Folkets hus, blant annet, og borte ved Norra Bantorget lå LOs hovedkvarter med den mektige Branting-statuen. Nå, etter å ha fått grønn mann, kom Palme over i storkapitalens del av Stockholm. Thulehuset, oppkalt etter forsikringsselskapet, lå rett i mot. Det hadde Olofs farrfar, Sven bygd opp til å bli Sveriges største, og der hadde faren hans, Gunnar, vært direktør. Olof Palme - født og oppvokst i storborgerskapet på Østermalm - kom fra denne delen av Stockholm, borte på Østermalm, og det intense Palme-hatet fra høyresiden kunne skyldes nettopp dette: At han var en sviker. En avhopper. En klasseforræder, rett og slett. Forfatteren P.O. Enqvist brukte si at Palme var den beste lederen de borgerlige aldri fikk, fordi han hadde sett lyset.

6. Lisbet vil gjerne vindusshoppe litt før de tar t-banen hjem.

Arm i arm fortsatte Olof og Lisbet nedover Sveavägen på østsiden. De stoppet litt utenfor vinduet til en indisk forretning, der det i dag er en restaurant som har overtatt lokalene. Lisbet hadde vært innom klesbutikken noen ganger før og handlet og var alltid nysgjerrig på hva de hadde å by på. Mens de sto der og stirret, Lisbet muligens med noe mer entusiasme i blikket enn Olof, skjedde det noe bak ryggen deres: Mannspersonen som - i følge flere vitner langs ruten - kan ha fulgt etter, passet på å skynde seg hurtig forbi dem. Denne siste vitneobservasjonen kom fra en som bivånet det hele fra den andre siden av gaten, uten at han på det tidspunktet ante at det var ekteparet Palme som sto og vindusshoppet.

7. Morderen står og venter i døråpningen.

Det hadde blåst kaldt i Stockholm hele kvelden fredag 28. februar 1986. Da klokken passerte 23.20, og Olof og Lisbet nærmet seg hjørnet ved Tunnelgatan og den nordlige nedgangen til Hötorget t-banestasjon, så de frem til å komme seg under tak. Olof Palme hadde vært oppe siden klokka seks denne morgenen, og kjente at det var på tide å komme seg hjem. I døråpningen til malerbutikken Dekorima, der det i dag fins en kaffebar, sto en mannsperson i skjul og ventet på at de to skulle passere. I ettertid skulle mye tyde på at det var samme mann som hadde smettet forbi dem ved den indiske butikken lenger oppe i Sveavägen.

8. Et klapp på skulderen, et skudd i ryggen.

Sju-åtte meter før inngangen til tunnelbanerasjonen, ble Olof og Lisbet innhentet av en mannsperson, ca 180-185 cm høy. Han la en hånd nærmest forsiktig på Olofs venstre skulder, og i det statsministeren var i ferd med å snu seg for å se hva som skjedde, avfyrte han et skudd på kloss hold. Gjerningsmannen vendte seg deretter rundt og skjøt mot Lisbet, men skuddet streifet henne bare.

9. Morderen forsvinner inn i natten - og inn i historien.

Et vitne som så skuddene bli avfyrt, løp og skjulte seg i et portrom i Tunnelgatan straks han forsto at morderen hadde tenkt å ta fluktveien inn i denne gatestubben. Tunnelgatan på østsiden av Sveavägen ender i den såkalte Brunkebergstunnelen, en over 200 meter lang fotgjengerundergang fra 1800-tallet. Drapsmanen tok i stedet trappene opp mot David Bagares gate, to trinn om gangen, ifølge vitner. På toppen av trappen, i nettverket av større og mindre gater som snirklet seg østover i byen, gikk han opp i røk.

Senere skulle altså Christer Petterson bli arrestert og tiltalt for mordet, blant annet fordi Lisbet Palme pekte ham ut i en vitnekonfrontasjon. Han ble frikjent i neste rettsinstans og døde i 2004.

Lisbet Palme, og hennes sønn Mårten, tror fortsatt at Christer Petteron var den skyldige.

Andre derimot, sverger til mer spektakulære teorier, og fortsatt - 30 år etter - diskuteres Palme-drapet med samme intensitet: Hvem gjorde det?