Vi håpet at noen skulle sette seg på en benk så vi fikk slått av en prat, og ikke overraskende ble det den eneste personen i rommet med krykker. Hva er det du har gjort med beinet ditt?

- Jeg har tatt akillesen. Åtte uker på krykker, sier de.

Huff da. Og hvor lenge har du igjen?

- Åtte uker minus to dager! Hehe, det skjedde hjemme i Gildeskål kvelden før vi skulle reise til Trondheim. Så i går var jeg på konsert med krykker. Vi så Lissie på Byscenen.

Oi, krykker på utsolgt konsert, hvordan fungerte det?

- Det var interessant! Haha! Neida, det gikk greit. Vi fikk sitte på galleriet, så det gikk helt fint. Men det er jo litt klæbbete å gå med disse krykkene, særlig på det sørpeføret som er i Trondheim nå.

Men du, Tinghuset er ikke et sted man henger uten å ha et ærend, er det et bryllup på gang i dag?

- Ja, Jeg skal delta i vielsen av en venninne. Partneren min, Anita der borte, er forlover. Vi kommer fra Gildeskål i Nordland. Hun som gifter seg er riktignok fra Spania og ektemannen fra Mosjøen. Men nå bor de i Gildeskål, de også.

En gjeng nordlendinger altså - så hvorfor foregår vielsen i Trondheim?

- Det er vel litt tilfeldigheter, brudeparet ønsket å gifte seg her, siden mesteparten av brudgommens familie bor her. Etter vielsen skal alle til brudgommens søster for å feire ekteparet.

Så du og partneren din er i Trondheim på helgetur og får med dere både Lissie-konsert og bryllup?

- Ja, man må jo få med seg mest mulig når man først er her. Haha! Og så har jeg en bror som bor i Trondheim, som vi bor hos. Så resten av helga blir det familiebesøk.

Men i dag er dagen for giftermål. Hva med deg selv, er du og Anita gift?

- Nei, men vi er samboere. Vi ble kjærester for et halvt års tid siden og har bodd sammen i et halvår.

Kanskje dere blir inspirert dere også, det er jo ikke så ofte man er i bryllup?

- Nei, det er jo ikke så ofte. Heldigvis.

Heldigvis?!

- Joda, det er artig med bryllup. Men sånn det er nå, blir det jo litt amputert, siden jeg hopper omkring på krykker, alt blir litt tyngre.

Men beinet er jo heldigvis ikke amputert. Hva holder du og foten på med hjemme i Gildeskål?

- Jeg er sykepleier, det er partneren min også.

Dere møttes kanskje på jobb?

- Nei, vi jobber ikke på samme sted – jeg er på sykehjem og hun i hjemmetjenesten. Men jeg har kjent henne hele livet. Og så ble det som det ble.

Dette er jo en dag for de store følelser. Fortell om kjærligheten!

- Hm ... oi da ...Vi har jo kjent hverandre i mange år, og så ble det sånn. Hva tror du, Anita - jeg tror ikke det er alt som skal på trykk?! Hehe.

Det var veldig lite spesifikt. Det må jo ha vært et første kyss et sted?

- Det har det jo vært, men jeg tror vi hopper over akkurat det ...

OK. Hva er det beste med å være kjærester da?

- Det må være tryggheten. Og at man har noen å snakke med og dele opplevelser og tanker med. Og ... ja ...

Ble det litt for alvorlig for deg nå?

- Ja.

Og kjærligheten - vil den vare evig?

- Ja! Jeg tror nok IKKE jeg kommer til finne noen annen enn Anita.

Det var jo ikke så verst sagt?

- Nei. Men jeg er veldig sikker. Hvis vi ikke hadde visst at det var dette vi ville, så hadde vi ikke kommet dit vi er i dag. Vi kommer fra Gildeskål, vi er bare 2000 i hele kommunen, og alle kjenner alle. Men om vi hadde bodd i en by med én million mennesker, ville jeg ikke endt opp med noen annen enn Anita.

Det er vakkert!

- Ja. Men det er sant. Kun det beste er godt nok. Og det beste har jeg! Men nå ble det litt mye her, jeg tror nesten vi må avslutte. Jeg skal aldri mer sette meg på en benk på Tinghuset igjen! Hahaha!!