Bebyggelsen er også lett å kjenne igjen, selv om vesentlige ombygginger og omdisponeringer har skjedd i de gamle industrianleggene i bunnen av bakken. Det gamle Trondhjems Aktieteglværk ble fredet i 1984, og den store ovnsbygningen ruver fortsatt i landskapet. Tørrpressehuset, lagerskur, tørkestativer og den høye skorsteinen forsvant imidlertid nokså raskt etter at det ble åpnet for boligbygging på Teglverkstomta i 1985.
Som ovnsbygningen på Teglverket, ble produksjonsbygningene på Trondhjems Jernindustri omgjort til leiligheter i løpet av 1980-årene. Jernindustrien lå på motsatt side av gata (Øvre Bakklandet) og var en videreføring av Fabriken ved Nidelven, som ble anlagt i 1843.
Se mange Før og nå her:
I 1966 var dette området i ferd med å få et stort antall nye boliger da et stort, seksetasjes leilighets- og hybelhus var under bygging på østre side av bakken. Huset i Vollabakken 1 ble reist av Hans Nissen og Hustrues Stiftelse og inneholdt 57 hybler og fire leiligheter, på henholdsvis 27 og 39,6 kvm, og med næringslokaler i 1. etasje. Stiftelsen hadde like før avviklet sin allsidige produksjon i Nissens arbeidshus på Leüthenhaven og overførte en del av driften til den nye gården i Vollabakken, med et fjær renseri og produksjon av sengetøy. Et utsalg for arbeidshuset ble åpnet i et av lokalene mot gata.
Nissen-stiftelsens nybygg var tegnet av arkitekt Knut Bergersen og fikk i tillegg til sin fasade mot Vollabakken en lang fløy østover mot Korsgata. De første beboerne flyttet inn i desember 1966, og det var i første rekke pensjonister som fikk plass i gården, de fleste av dem enslige. Produksjonen i arbeidshuset ble nedlagt i desember 1972, mens utsalget ble holdt åpent til våren 1973. Siden har stiftelsen leid ut til eksterne virksomheter, mens hybelhuset forvaltes på samme måte som før.
En slående forskjell mellom de to bildene er mengden av trafikk i Vollabakken. Mens den de fleste steder har økt sterkt på 50 år, er tilfellet det motsatte her. På 1960-tallet var kjøring over Bakklandet en yndet snarvei til sentrum og mellom søndre og østre bydeler, og det var lenge planer om en opprusting av veinettet på bekostning av den gamle bebyggelsen. Gradvis ble det imidlertid innført restriksjoner i biltrafikken, med forbud mot gjennomkjøring over Bakklandet og med et permanent kjøreforbud over Gamle Bybro som en endelig bom for biltrafikken til sentrum.
ukeadressa@adresseavisen.no
Se Nedre Bakklandet i 1963 - Sprøytehuset