Radek Werbowski snurrer plater og prater i Radio Freee Lublin. Så fri er stilen i den reklamefinansierte kanalen at de har en ekstra vokal i navnet. Radek vil bort herfra.
- Mange av vennene mine dro sin kos rett fra videregående. Selv har jeg alltid sagt at jeg foretrekker å være helt i bygda framfor å stå i oppvasken i storbyen. Nå innser jeg at det var den største tabben jeg har gjort i mitt liv, sier 33-åringen.
Men Radek er fortsatt ung. Nå teller han ned til han skal sette seg på et fly til Keflavik International Airport, Island. Der vil han bli møtt av en kamerat som tok spranget for ni år siden. For Radek er Keflavik International mye mer enn to ord på en flybillett. Det er reisens mål og mening.
Kompisen har nemlig hjulpet ham til å skaffe seg jobb som stuer på flyplassen.
Usikkerheten
Det er ikke naken nød som driver Radek fra den staselige universitetsbyen Lublin, som er Polens niende største, til et værhardt islandsk tettsted med drøyt 8000 sjeler. I Lublin tjener han mye mer penger enn de fleste, for i tillegg til radiojobben har han dj-oppdrag for tobakksgiganten Philip Morris, Coca-Cola og andre multinasjonale selskaper. Det liker han godt.
Men han ville likt mye bedre å ha en fast inntekt i stedet for vilkårlige oppdrag. For Radek har stiftet familie, og både kona og to små barn er avhengig av inntekten han bringer hjem. Han har oppdaget hva det koster å gå til lege med barna og å skaffe dem barnehageplass.
Vi har penger, men ingen trygghet. Vi betaler mye skatt, men får ingenting tilbake.
Jeg vil bo et sted med et skikkelig system. Som Island, sier Radek.
Hver fjerde vil ut
41 prosent av Polens unge har samme dragning som dj-en i Lublin - de har planer om å dra utenlands, ifølge en undersøkelse i fjor. Det ble mulig da Polen ble EU-medlem i 2004.
Ti år seinere anslo det statistiske sentralbyrået GUS at 2,3 millioner borgere bodde i andre land i Europa. Mange blir værende ute og setter barn til verden, og i Storbritannia er polsk blitt det største språket etter engelsk. I Norge er polakkene også blitt den største innvandrergruppen, her bodde 91000 i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Men hjemme i Polen skrumper befolkningen på to måter; den eldes, og den blir mindre. I 2050 vil landet ha 34 millioner innbyggere, mot 38 millioner i dag, ifølge GUS.
Kapitalisme-suksess
Polen blir ofte brukt som eksempel på en vellykket overgang fra en ikke-fungerende planøkonomi til kapitalistisk markedsøkonomi. Etter finanskrisen er Polen et lysende unntak i Europa; landet har kraftig vekst mens andre har stått stille eller vært i tilbakegang.
Folks kjøpekraft har vokst enormt, nå er den 65 prosent av inntektsnivået i eurosonen.
Men mange unge finner ikke jobber som tilsvarer utdanningsnivået og forventningene deres, sier Pawel Kaczmarczyk, forsker ved Senter for migrasjonsforskning ved Universitetet i Warszawa.
- Vi har hatt en voldsom vekst i høyere utdanning, men arbeidsmarkedet har ikke fulgt etter. Det fins jobber, men ikke sånne som de utdannede vil ha. De som utvandret fra Polen på 1990-tallet, gjorde det for å overleve – det fantes ikke jobber her. De som drar nå, har ofte jobb hjemme, men søker noe bedre, sier han.
Paradokset er at jobbene utenlands betaler seg bedre - men de matcher heller ikke kvalifikasjonene mange kommer med.
Tjener det polske samfunnet på at så mange drar? Det er et omstridt tema, sier migrasjonsforskeren. Hans eget svar er «ja».
- Utvandringen har en liten, men positiv effekt på brutto nasjonalprodukt og på arbeidsløsheten. Folk sender penger hjem. Ingen vet hvor mange som flytter tilbake, men disse har med seg kunnskap og verdier som kan berike samfunnet. Det viktigste er likevel at folk ikke sitter og venter på at noe skal skje som bedrer livet deres - de tar ansvar selv.
Omfanget av utvandringen er farlig, mener derimot Robert Szwed, sosiolog ved Johannes Paul katolske universitet i Lublin.
- Vi har mistet fem-seks prosent av befolkningen de siste ti årene. De betaler skatt til andre land og øker deres velstand.
Fikk sparken
25 år gamle Malgorzata Serafin, Gosia blant venner, har ikke lyst til å forlate Lublin eller Polen. Men hun trenger jobb. Så nå snuser hun på muligheten til å få arbeid på en leketøysfabrikk i Belgia der hun har jobbet før.
- Det er hardt arbeid, ofte 16 timer i døgnet. Men så kan jeg tjene 3000 euro i måneden. I Polen kan jeg klare 500.
Takket være at foreldrene støtter henne økonomisk, har Gosia egen leilighet i en ny blokk i utkanten av Lublin. Hun studerer ledelse ved ingeniørhøgskolen, men må jobbe ved siden av for å klare husleia. Hvis hun bare hadde kunnet finne noe. Arbeidsløsheten i Polen er nå lavere enn noen gang siden systemskiftet. Men den er fortsatt 10,3 prosent - og det dobbelte blant unge. Siden oktober har jeg sendt 60 cv-er til bedrifter. Jeg har funnet to jobber å søke på, sier Gosia.
Spillereglene i det moderne polske arbeidslivet er ikke nådige. I fjor hadde 25-åringen en jobb som hun måtte gjennom en audition i fem deler for å få: Salg for et multinasjonalt selskap som hun ikke vil vi skal skrive navnet på. Arbeidet besto i å kjøre varer ut til 12–15 butikker, plassere dem i hyllene og skaffe nye bestillinger.
- Jeg stresset for å gjøre alt rett. Jeg var flink og nådde målene mine. Så jeg forsto ikke hvorfor jeg fikk sparken, sier Gosia. Det, sier hun, skjedde uten forvarsel en fredag ettermiddag da hun var ute med varer i firmabilen.
- Sjefen ringte og ba meg møte henne på en bensinstasjon. Der bød hun meg en sigarett og fortalte at de ikke hadde bruk for meg lenger, men at jeg ville få betalt i to uker til. Så tok hun nøklene og bilen. Sånn gjør de det.
Søppelkontrakter
Gosia ser ikke på seg selv som offer, og hun er sikker på at hun kommer til å finne en jobb hvis hun ikke gir seg. Men hun forstår godt hvorfor så mange drar fra Polen. Hvis folk skal komme tilbake, må jobbene hjemme ikke bare bli bedre betalt, de må være tryggere, mener hun.
- Masse folk jobber på søppelkontrakter, sier hun.
I Radio Freee Lublin snurrer en spent 33-åring plater mens han tenker på familiens forestående prosjekt i et land han ennå bare har sett på bilder og film. Radek skal reise alene til Keflavik først, men håper å hente resten av familien etter noen måneder. Kona, som er biologilærer, har også fått jobb på flyplassen - hun skal gjøre reint inne i flyene.
Radek tror de gjør det rette. Men de selger ikke bilen.
- Nei, den parkerer jeg hjemme hos svigers. For sikkerhets skyld.
Et stykke Norge i Polen
På et bittelite stykke Norge i Warszawa forbereder 120 polakker seg på et liv i Norge.
Før var det nok med engelsk. Men nå er det så mange polakker i Norge at arbeidsgiverne foretrekker de som kan norsk, sier Zuzanna Szczepánska.
Selv snakker hun flytende. Det skyldes at hun bodde hos sin far i Oslo et par år som barn - og at hun har holdt språket varmt. Nå er det blitt levebrødet hennes. I år fyller Zoozanko-skolen ti år, og elevene strømmer til. Szczepánska har blandete følelser; hun gleder seg over at skolen går bra, men synes bakgrunnen for suksessen - at så mange ikke ser en framtid i sitt eget hjemland - er trist.
- Noen vil lære norsk fordi de liker norsk heavy metal, Jo Nesbø eller Karl Ove Knausgård. Men de fleste er misfornøyd med arbeidet, arbeidsforholdene og lønningene i Polen. Hadde folk hatt råd til å leve som de ville, hadde de ikke reist. I Norge er 80 kroner timen lite. Det tilsvarer 40 zloty. Men her tjener mange 5-10 zloty i timen på å sitte i kassen eller være vaktmester. Prisene stiger, men lønningene følger ikke etter. I Norge fins fagforeninger som slåss for folk. Sånn er det ikke her, sier læreren.
- Den sterkeste strømmen ut av Polen går til Storbritannia og Tyskland. Men spør folk hva deres favorittland er, og 80 prosent svarer Norge og Sverige, sier migrasjonsforsker Pawel Kaczmarczyk ved Universitetet i Warszawa. - De blir oppfattet som trygge land med høye lønninger, sier han.
Zuzanna Szczepánska merker denne dragningen. Det siste halvannet året har hun også holdt helgekurs for barn. Men de fleste elevene hennes er i alderen 20 til 35. Piotr Matras er 39. Han har vært i Norge og plukket kål og poteter på en gård i Larvik i to omganger. Nå vil han tilbake, men drømmer om en bedre betalt jobb som sjåfør. Derfor går han på norskkurs.
- Hvorfor skal jeg jobbe for ingenting her, når jeg kan tjene penger i Norge? sier han.