I forrige uke fikk Lars Morten Myrslo fra Steinkjer telefonen fra Norsk Tipping: 8,7 millioner! Før april i år var 76 personer blitt lottomillionærer. Så hva med oss andre?

Hvor mye flaks må til for å vinne i Lotto?

- Ganske mye! Hvis det er 34 tall og du skal ha syv rette, er sannsynligheten for å vinne cirka 1:5 millioner. Til sammenligning er oddsene for å bli rammet av ulykker når vi beveger oss rundt i samfunnet mye større. Bare se på hvor mange som dør i trafikken årlig (95 i fjor, journ.anm.). Hvis vi følger formelen for sannsynlighet for å vinne i lotto, vil det ta 1,9 millioner uker før du har 30 prosents vinnersjanse.

Har enkelte mer flaks enn andre?

- Noen har det, men det varer ikke ved. Vi tror ikke egentlig at noen er heldigere og andre ikke. Det er ikke slik at noen vinne i Lotto, men statistisk sett er det noen som kommer til å vinne. Du vet bare ikke hvem. Det er heller ikke sånn at en person, hvis han vinner én gang, vil ha større eller mindre sjanse til å vinne en annen gang. Disse tallene er helt tilfeldige. Det er som terningkast, og terningen bryr seg ikke om hvem som vant sist. Fysikken styrer dette. Den bryr seg rett og slett ikke om oss. Sånn er verden.

Men enkelte virker langt mer heldige enn andre?

- Definitivt, i dagligtalen sier vi jo det: Han er heldig. En periode var datteren min med i lotterier hele tiden og vant gang etter gang. Men det har jo ikke vart ved. Hun hadde flaks en periode, og siden den gang har uttellingen vært lavere. Man har flaks. Og noen har uflaks, vinner aldri. Det normale er selvfølgelig å aldri vinne i Lotto, annet enn disse smågevinstene. Det er tross alt en grunn til at Norsk Tipping kan strø om seg med penger, og den er at folk flest taper. Det er hele premisset i lotteriet: Det er en dugnad. Vi går sammen, og så blir det masse penger, noen få vinner - og noe av det går til veldedige formål.

Hva med alle vinneroppskriftene vi finner på nett, og historier om «en amerikaner som vant sju ganger» ved hjelp av et «idiotsikkert system» og slikt?

- Bare vrøvl! En avis hadde for mange år siden en formkurve for de forskjellige tallene: «Dette tallet har dukket opp veldig sjelden i det siste, da burde det kanskje dukke opp». Sånn virker ikke fysikken. Hver gang de fyrer opp lottomaskinen, er det nøyaktig samme sjanse for at det tallet kommer opp. Maskinen husker ikke hvilke tall som dukket opp i forrige uke. Dermed er det ingen systemer som virker, til forskjell ifra for eksempel fotball og hesteløp. Der kan man si ganske sikkert at noen ikke kommer til å vinne eller at noen vil vinne, avhengig av om det er et godt eller dårlig lag.

- Det var en gang i tiden at Verdal ble kjent som lottobygda, eller at noen andre bygder kan bli kjent som «kreftbygda». Det er tilfeldigheter ute og går.

Du har ikke noe tro på opphopning eller at det kan finnes sammenheng?

- Vel, det kan være at de spiller mer lotto i Verdal enn andre steder. Hvis de spiller mer og sender inn flere rekker, har de også større mulighet til å vinne. De fleste som spiller lotto spiller ikke fordi de tror de vinner, men fordi «det hadde vært gøy om jeg vant». Det er jo faktisk folk som ser på lottotrekning på tv. Det er helt meningsløst å se på baller som spretter rundt, men det gir litt spenning.

Spiller du lotto eller andre typer spill selv?

- Nei. For det første synes jeg ikke det er moro. For det andre er det et rent tapsprosjekt. Jeg liker å støtte mine gode formål direkte, jeg liker ikke å sende pengene mine via pampene i Norsk Tipping. Hvis man er inne i dette, kan man spille en form for omvendt lotto: Du skriver ned en rekke, men sender den ikke inn!

Bedriver du slikt?

- Nei, det gjør jeg ikke, men det hadde vært mye mer min sans. Du vinner oftere da.

Oftere?

- Du vinner pengene du sparer på å ikke sende inn!

Er dette gjengs holdning i matematikerkretser?

- Jeg kjenner folk som spiller av og til og folk som ikke spiller. Du gjør det ikke for å vinne, du gjør det for underholdningen. Du kjøper ørlite grann spenning. Men jeg gjetter på at det er færre her i gangene som spiller Lotto enn andre steder.

Sannsynlighetsberegner du egne vinnersjanser på fritiden?

- De aller fleste regner på sannsynlighet hele tiden - ubevisst. Som «hva er sjansen for at jeg kommer meg over denne islagte gaten før bussen kommer dundrende»?

Men ikke i vinnerøyemed?

- Overhodet ikke. Kan ikke huske sist jeg gjorde det. Eller, når jeg spiller kortspill, kan det hende jeg regner litt på det, mer av interesse enn forsøk på å vinne. Som i bridge: Hvis du mangler en konge og en dame, hva er sannsynligheten for at de kan sitte der eller der? Den type ting kan man regne på i bridge.

Stemmer det at sannsynlighetsberegning oppsto i forbindelse med gambling på 1600-tallet?

- Det er en av kildene til den, nettopp fordi gamblerne satt med en følelse av hva som virket og ikke, men de hadde ikke noen forståelse av hvorfor ting var slik. Den elementære sannsynlighetsregningen kan forklare dette på en god måte.

Fotografen har hørt at dersom man kjører bil fra Trondheim til Oslo, og plasserer en tilitersbøtte langs veien, kan man kaste en tennisball ut av vinduet på et tilfeldig tidspunkt. Sjansen for å treffe bøtta skal være like stor, eller liten, som muligheten for å vinne i lotto?

- Skal vi se. Jeg tror du er i samme størrelsesorden. Bøtta er 30 centimeter, det er 500 kilometer, så det blir 500 000 meter. Da er du oppe i 1,5 millioner bøtter. Ja, det er i samme størrelsesorden, like stor mulighet som hvis du sender inn tre-fire lottorekker.

Skulle du ønske at du kunne leve lykkelig uvitende om hvor dårlig oddsene egentlig er?

- He he. Lykkelig uvitenhet er sikkert fint i noen tilfeller, men stort sett vil jeg heller vite og være lykkelig enn ikke å vite og være ubegrunnet lykkelig.

Les også: Viggo fra Levanger vant 6.1 millioner kroner. Slik feiret han.

Les også: Denne mannen hatet kjøkkentapetet i alle år. Så kom telefonen fra Norsk Tipping.