- Livet er blitt akkurat slik vi ønsket oss, sier Ann-Marie og Halldis Rindberg Monsø, med hver sin datter i armene. De gleder seg over vedtaket om å innføre en ny kjønnsnøytral vigselsliturgi. Men selv hadde de ikke tid til å vente. De ønsket seg barn og måtte formalisere forholdet for å få behandlingen de trengte.

- For oss og familiene våre var kirkens velsignelse viktig. Vi allierte oss med prest og dommer og fikk både den juridiske vielsen og kirkens velsignelse i samme rom. Ingen i Trøndelag hadde gjort noe lignende, husker Ann-Marie.

Pressehistorie: Ti år er snart gått siden Adresseavisen løftet fram den historiske vielsen til Ann-Marie og Halldis Rindberg Monsø på første side. Foto: Faksimile

Mandagen etter vielsen fylte bildet av det lykkelige brude-brudeparet Adresseavisens førsteside under tittelen: «Ga hverandre sitt ja i historisk vielse».

Biskopen reagerte

- Både dere og presten fikk reaksjoner?

- Ja, men reaksjonene var ikke så ille som vi hadde fryktet. Vi visste vi presset grenser. I homokampens tjeneste.

Homsehistorie: En dommer viet Halldis Monsø og Ann-Marie Rindberg før de gikk opp til alteret og fikk kirkens velsignelse av sogneprest Knut Kittelsaa i 2006.

Biskopen var varslet om de litt uvanlige bryllupsplanene i god tid. Dagen før bryllupet ble presten bedt om å flytte den juridiske delen av vielsen ut av kirkerommet, til våpenhuset eller til kirketrappa. Men presten mente at planleggingen allerede hadde kommet så langt at biskopens ønske om endringer vanskelig lot seg gjennomføre.

- Flere vielser av samme type ble det ikke. Biskop Finn Wagle ville ikke at vi skulle bruke kirkerommet på denne måten. Det har prestene i Trøndelag respektert, sier sogneprest Knut Kittelsaa.

Han ser ingen grunn til å beklage den historiske vielsen i Bakke kirke for ti år siden.

- Seremoniene betydde mye for alle som var til stede, sier han.

Fire år etterpå fikk Kittelsaa en ny forespørsel fra samme par. De ville ha ham til å døpe deres lille datter. Og neste helg stiller han igjen, i barnedåpen til Karoline, Hansines lillesøster.

Mirakuløs fødsel

- Et mirakel hun også, som sin storesøster. Vi føler virkelig at vi er bønnhørt, sier Halldis med minstejentas ansikt tett inntil halsgropa. Hun visste at sjansen for å bli mor var minimal. Likevel ville hun prøve, bare for å ha gjort det. Men spesialistene ved fertilitetsklinikken Spiren ga henne ingen forhåpninger.

- Så ble hun gravid på første forsøk! Vi greide nesten ikke å tro at prøven var positiv, ler Ann-Marie, som selv ble gravid på åttende forsøk, etter at Medicus i Trondheim åpnet sitt tilbud for lesbiske par for fem år siden.

Lykkelig familie: Hansine og Karoline sammen med mamsen og mamma, Ann-Marie og Halldis Rindberg Monsø hjemme i leiligheten på Ranheim.

De to mødrene synes de er svært heldige som har hatt lovendringene på sin side. Hadde de vært ti år eldre, hadde de neppe fått sjansen til å bli foreldre til egne barn. Å få kirkens velsignelse hadde kanskje heller ikke gått like greit.

- Alle er så glade på våre vegne, også i barnehagen. Flere av Hansines kompiser har fått småsøsken, som henne.

Før barnehagestart var det lesbiske paret forberedt på at de kunne få reaksjoner på sin samlivsform både fra voksne og barn. Men de har aldri oppfattet noen form for ubehag.

- De ansatte og foreldre til de andre barna har bare vært vennlige og åpne i spørsmålene sine. Flere har spurt oss hva de skal si til barna som vil vite hvem som er pappaen til Hansine.

Ann-Marie smiler. Svaret hennes er ingen hemmelighet.

Nytt dåpsbarn: Neste helg skal lille Karoline døpes med hele familien til stede.

- Vi pleier å si at Hansine ikke har noen pappa. Hun har to mammaer. Vi forteller også at vi har fått låne et pappa-frø for å lage henne. Men at mamma-frøet hadde vi selv.

Hansine bryr seg ikke om at vi snakker om henne. Hun serverer liksomkaffe, fra sitt eget koppestell. Lillesøster får en kopp, hun også.

Hansine er oppkalt etter oldemor på Ranheim, mens Karoline er oppkalt etter Ann-Maries avdøde pappa Karl hjemme i Sverige. Bilder av hele storfamilien henger på veggen. Alle er like lykkelige over at Ann-Marie og

Halldis er blitt foreldre.

«Skam dokker!»

- Har dere aldri fått negative reaksjoner?

- Jo, én gang, etter omtalen av bryllupet vårt i avisen. En dame som passerte oss på Trondheim Torg sa høyt og tydelig: «Dokker burd skjemmes.» Reaksjonen da vi skulle kjøpe brudekjoler var bare morsom. Betjeningen syntes det var hyggelig at vi planla dobbeltbryllup. Da sa vi som sant var at vi skulle gifte oss med hverandre. Det var visst noe nytt.

Om kirken snart åpner dørene sine for vigsling av homofile par, blir økningen i etterspørselen etter brudekjoler og dresser til kirkebruk neppe merkbar.

I dag ønsker ca. en tredel av de heterofile parene kirkelig vielse når de gifter seg. Om andelen er den samme blant homofile, vil det tilsvare ca. 70-100 nye vielser i hele Norge i løpet av ett år.

Støttespiller: Knut Kittelsaa åpnet Bakke kirke for Ann-Marie og Halldis Rindberg Monsø da de giftet seg for ti år siden. En dommer viet dem.

Knut Kittelsaa, som har vært nokså åpen om sitt syn på kirkelig vigsling av homofile, har bare velsignet ett homofilt par etter den historiske vielsen i Bakke kirke for ti år siden. I tillegg har han hjulpet to andre par som er velsignet i andre kirker.

Heller ikke biskop Tor Singsaas venter noen stor pågang fra homofile par som vil gifte seg i kirken i årene som kommer. Men han ser at kirken kan få utfordringer med å håndtere to ulike syn i spørsmålet om vigsling av homofile.

Glad over vedtak: Biskop Tor Singsaas gleder seg over at kirken får en ny kjønnsnøytral vigselsliturgi.

De første bryllupene etter den nye kjønnsnøytrale liturgien vil tidligst bli holdt om et år, når liturgien er klar. Dagens vigslingsliturgi vil opprettholdes ved siden av den nye. Prester som ikke vil vie homofile par, slipper å gjøre det, på linje med prester som ikke vil vie fraskilte. Vegring i vielsesspørsmål er ikke noe nytt i kirken.

Ann-Marie og Halldis Rindberg Monsø har oppfattet at enkelte prester som ikke vil vie homofile par nå engster seg for at de kan bli utsatt for latterliggjøring og stigmatisering.

Greit å diskriminere

- Flertallet i kirken tolererte diskriminering så lenge den bare rammet homofile, konstaterer de tørt.

Selv har de ofte fått spørsmålet om hvorfor de ville gifte seg i kirken når mange i kirken ikke ville ha dem der.

- Jeg har ikke lest Bibelen veldig nøye, men jeg har aldri oppfattet meg som mindre verdifull enn andre. Jeg kan ikke godta at mennesker hindrer meg i å praktisere min tro på min måte. Vi må godta at ulike syn på ulike spørsmål lever side om side. Og en god diskusjon har ingen hatt noe vondt av, sier Ann-Marie.

Både hun og Halldis liker at kirken åpner for flere valg i spørsmål om liturgi, bibeltekster og salmer under ulike seremonier.

Akkurat nå er de i ferd med å velge ut salmer til Karolines dåp. De har landet på: «Kjære Gud jeg har det godt» og «Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare».

Les mer om Kirkemøtet

Les mer i Ukeadressa