Skjønt offer? Den paljettprydede forfatteren ser ikke ut som hun lider der hun poserer midt i stråleglansen fra sin private «wall of fame», portretter av stjernespillere som Ian Rush, John Barnes og Robbie Fowler fra LFCs mest gloriøse epoke. Flere er blitt personlige venner som følger henne på lanseringsturneen for nyutgitte: «Liverpoolkapteiner».
- Møtet med Paul Ince gjorde mest inntrykk. Ikke i noe intervju har han fortalt hele sin historie, om foreldrene som reiste fra ham som liten, om slåssingen og gjengoppgjørene – eller om kampen for å lykkes. At han ville stille sammen med meg på «Lindmo» for å snakke om boka og seg selv, var litt av en seier for oss begge.
Fatal bryllupsreise
Ragnhild Lund Ansnes byr på kaffe og brownies i egen stue på Hammersborg i Trondheim. Lite tyder på at hjemmet er bebodd av en familie ekstremt ihuga Liverpool-supportere. Ingen knallrøde flagg, skjerf eller drakter å se. Skrytebildene av de verdenskjente Liverpool-heltene har mamma hengende på kontoret sitt i havnelager B på Brattøra, vegg i vegg med ektefelle Josteins lydstudio. Her har hun også skrevet sin tredje bok om det indre livet i fotballklubben som har millioner av tilhengere over hele kloden. Og flere bøker er muligens underveis?
- Ja, kanskje. Biografien til Paul Ince er ikke skrevet ennå.
Ragnhild ler. Livet som fotballforfatter har ennå ikke ført til svulmende bankkontoer. Hun har tjent bra, men det meste er investert i nye prosjekter. Nå ser innsatsen omsider ut til å gi resultater. Forlag i flere land ønsker å utgi boka om de 16 Liverpool-kapteinene. Kontrakter er i ferd med å skrives.
Familien vurderer også å flytte til fotballbyen for en periode. Barna, Elias på ti og Elvira på sju, har kjempelyst. Begge behersker engelsk brukbar etter flere tidligere besøk. Dessuten har familien blitt medeier i et herskapshus i Anfield Road, 150 meter fra favorittklubbens legendariske hjemmearena. Huset er under ombygging og åpner etter planen som familiehotell med egen pub utpå høsten. Det kommende belegget bekymrer ingen. Norske supportere fyller tusenvis av hotellsenger i Liverpool hvert år. Og stadig flere tar hele familien med på turen.
- Hvor fotballgal går det egentlig an å bli?
- Ja, du kan spørre ...
Ragnhild ler igjen og fortsetter på sin milde Finnmarks-dialekt, kjent for mange etter årene i NRK.
- For elleve år siden visste jeg ingenting om fotball, og slett ikke at mannen jeg nettopp hadde giftet meg med var Liverpool-supporter av grandiose dimensjoner. Jeg trodde han var en hyggelig musiker og musikkprodusent fra Surnadal. Så feil kan man ta.
Fotballmonsteret åpenbarte seg brått og hemningsløst – og for åpen scene – under parets bryllupsreise til Tobago. Bruden var skrekkslagen.
Mirakelet i Istanbul
«Mirakelet i Istanbul», Mesterliga-finalen mellom Liverpool FC og AC Milan, er for alltid knyttet til datoen 25.5.2005. Da kampen startet, befant brudeparet seg på en fjerntliggende flyplass i Karibien. Brudgommen var potte sur, men hadde booket billettene selv, og kunne ikke skylde på noen. Til sin store overraskelse fikk han tilgang til tv, men Milans tre skåringer i første omgang ødela absolutt alt av stemning. Jostein Ansnes enset ikke lenger kvinnen ved sin side, og erklærte bryllupsreisen som totalt mislykket.
Andre omgang startet like før neste flyavgang. Da kom Liverpool-skåringene i rask rekkefølge. I løpet av få minutter var stillingen snudd fra 0–3 til 3–3. Jostein var ellevill og nektet å fly videre, men ble kontant skysset ombord.
Ektefellens sjelekvaler og rabiate humørsvingninger på vei til paradisiske palmeøyer har Ragnhild Lund Ansnes beskrevet utallige ganger i radioinnslag, i foredrag og intervjuer. På den siste flyturen ba hun om kampoppdateringer fra cockpit. Piloten refererte fra resten av kampen og fra ekstraomgangene. Da de til slutt landet sto straffesparkkonkurransen for tur.
Gode kompiser hjemme i Norge rapporterte direkte til Josteins mobiltelefon. Og midt mellom lamslåtte medreisende og måpende bakkepersonell kunne LFC-supporteren endelig slippe jubelen løs.
- Godt at vi ikke ble buret inne begge to. Josteins oppførsel var egnet til å vekke mistanke. Underveis måtte jeg forklare et par skulende sikkerhetsvakter om årsaken til det utagerende kroppsspråket, husker Ragnhild.
Seiersfesten under vaiende palmegrener har hun ingen innvendinger til. Premien kom ni måneder etterpå.
«Mirakelet i Istanbul» ble et avgjørende vendepunkt i livet til familien på mer enn én måte. To ble til tre. Men nysgjerrigheten til journalist Ansnes var også vekket. Supporterkulturen rundt Liverpool FC ville hun vite mer om. Et stort innsamlingsarbeid startet. Via den offisielle supporterklubben i Norge (40 000 betalende medlemmer) fikk hun tilgang til hundrevis av historier om andre bisarre utslag av lidenskapen til klubben. De beste samlet hun i boka «Liverpoolhjerter» fra 2010, som ble lansert som et offisielt LFC-produkt.
Dermed hadde hun ett bein innenfor. Internt i klubben begynte også ryktet å gå om en hardtarbeidende og hyggelig norsk forfatter. Under en helikoptertur i uvær og bakrus, fra Florø til åpningen av et nytt baneanlegg på Stadt, i selskap med Roy Evans, Phil Neal og Bruce Grobbelaar, ble nye varige bånd knyttet. Veien til neste bok: «Liverpoolhelter» (2012) lå med ett åpen.
Gode venner er tydelige på at Ragnhild ikke har kommet lett til sin posisjon i klubben. Mye seig og seriøs jobbing ligger bak. Kvinnelig sjarm og ynde holder ikke når etterspurte fotballstjerner, med inngrodd skepsis til britisk presse, skal overbevises om at – jo da, de kan trygt dele sine innerste tanker og følelser med en norsk journalist.
- Ingen er så breddfull av detaljert faktakunnskap som fotballnerder. Å feile i dette miljøet fører fort til tap av troverdighet. Som kvinne har jeg sannsynligvis også mindre slingringsmonn enn mannlige kolleger fordi machokulturen er så inngrodd.
Ragnhild fornemmer at hun nå møtes med støre respekt blant engelske enn norske fotballeksperter. Historiene i «Liverpoolhelter» var da også noe helt nytt, fordi hun stilte totalt andre spørsmål til ikonene enn det som har vært vanlig i britisk presse. Slik fikk hun fram vesentlige hendelser fra spillernes oppvekst og voksenliv, skjebner som garvede britiske sportsjournalister ikke ante noe som helst om.
I Norge er tonen annerledes, litt mer sånn nedlatende «lille venn»-holdninger, synes Liverpool-kjenneren.
Steven Gerrards tårer
I innspurten med sine «Liverpoolkapteiner» manglet forfatteren én person, den viktigste av dem alle: Steven Gerrard, kaptein gjennom 12 viktige år, men reservert og sky, og svært skeptisk til alt som minner om presse. Å fullføre bokprosjektet uten Gerrard var utenkelig. Midt i bestrebelsene på å sikre seg en avtale, sprang også bomben om at spiller nr. 8 skulle slutte og starte i Los Angeles Galaxy. Pressekorpsets jakt på Liverpool-kapteinen ble mer massivt enn noensinne.
Ragnhild fortvilte. Hva skulle hun gjøre? Hjelpen kom fra en annen Liverpool-legende, Jamie Carragher.
I flere år har Ragnhild hjulpet ham i hans veldedighetsorganisasjon 23 Foundation. Det var pay back time.
- Avtalen ble spikret, i et lite rom på toppen av Hotel Hilton. Angsten for å bli starstucked var der, selv om jeg aldri ellers sliter med intervjunerver. Natta før sov jeg dårlig. Så sto vi der, rett overfor hverandre. Nesten aggressivt startet han grillingen av meg: Hva vil du? Hvem er du? Hva skal du bruke intervjuet til?
Helt siden barndommen har Ragnhild oppfattet seg som en isbryter, den eneste taletrengte i en familie med mor, far og storesøster som aldri snakket i utrengsmål. Fra tidlige barneår så hun det som sitt ansvar både å få og holde praten i gang.
Som journalist har isbryterferdighetene vært til stor nytte. I møte med vanskelige intervjuobjekter har Ragnhild Lund Ansnes også erfart at samtalen lett løsner når hun tar sjansen på å by litt på seg selv. Og før møtet med sin aller største fotballhelt hadde hun gjort omfattende forberedelser. På et bord lå to Liverpool-drakter. Den ene, i stor størrelse, var dekket av autografene til 15 tidligere Liverpool-kapteiner. Den andre, i liten størrelse, med nummer åtte på ryggen, tilhørte Ragnhilds sønn Elias. Journalisten tok seg tid til å fortelle om sønnen, som sto midt mellom mamma og pappa, og tusenvis av andre fans på supportertribunen The Kop da Gerrard spilte sin aller siste hjemmekamp 16.mai 2015.
Plutselig oppdaget foreldrene at sønnen gråt. Ikke stille og forsiktig, men hulkende så hele kroppen ristet. Gråten smittet over på mor og far, og fra dem til en voksende gruppe supportere på store deler av tribunen.
- Mens jeg fortalte, så jeg at tårene lurte seg fram i Gerrards øyne. Han kikket bort på autografene på den andre drakten og så navnene til spillere som var hans helter fra barndommen. Trolig forsto han at prosjektet mitt omfattet mye mer enn ham, og at jeg ikke bare var en vanlig journalist. Jeg var også mamma og supporter. Han satte seg – og stemmen forandret seg fullstendig. Svarene kom fort, nesten før spørsmålene var ferdigstilt. Da «min» halvtime var over, varslet sekretæren om at tida var ute, men han ristet på hodet, sa det var ok å snakke mer.
Hvit- og svartflekkede Pepsi stryker seg rundt mammas ben. Natta har vært kort. Et av barna drømte vondt.
Både Ragnhild og mannen reiser mye. Om få dager legger hun igjen kursen mot Liverpool. Styrevervet i supporterklubben byr på forpliktelser. Et av medlemmene, med en heftig sykdomshistorie, skal oppleve sin første kamp etter en lang rehabiliteringsperiode. Under oppholdet låner han og medhjelperne Liverpool-leiligheten til familien Ansnes. Under kampen får han VIP-behandling.
Når Ragnhild og Jostein er ute og reiser, overtar mormor Synnøve ansvaret for barn, dyr og alt annet i rekkehuset på Hammersborg. Synnøve har solgt hjemmet sitt i Alta for å bo i nærheten yngstedatteren og hennes familie.
- Uten mamma hadde det ikke gått. Hun støtter oss i ett og alt, også i min beslutning om å si opp jobben i NRK, for å følge drømmene mine. Min siste bok er derfor dedikert til henne og til svigermor, de viktigste kapteinene i våre liv.
Ukjent halvsøster
Ragnhild husker oppveksten i Alta som trygg og varm. Besteforeldrene bodde like i nærheten. En dag søstrene var ute og rodde med bestefar, spurte han Kristin, den eldste, hva hun ville bli.
- Hun kikket seg rundt, og så kanskje en hvit flystripe over himmelen. «Æ vil bli flyger,» svarte hun. «Ja, ja, bli flyger, du,» svarte bestefar sindig. Han var den eneste som aldri lo av Kristins flyverdrømmer. I dag er hun pilot i SAS.
Ragnhild fant tidlig ut at hun likte å skrive. Ni år gammel avslørte hun sine framtidsdrømmer for mamma. Hun ville bli forfatter.
Ragnhilds store sorg er at faren døde så altfor tidlig. Før starten på Liverpool-eventyret.
- Pappa var veldig sportsinteressert. Kanskje heiet han på Tottenham? Et gammelt Tottenham-skjerf i sakene hans kan tyde på det, men jeg vet ikke sikkert. Som 61-åring døde han brått under et orienteringsløp. Av hjerteinfarkt. Sorgen var ubeskrivelig.
Kort tid etter farens død oppdaget familien at han hadde fått et barn med en annen. Ei lita jente på noen ganske få måneder.
- Vi visste ingenting. Sjokket var voldsomt. Særlig for mamma. Men hun oppsøkte den lille familien og valgte å anerkjenne pappas datter.
Verdifull Man Utd-boks
Ragnhild kikker ut av vinduene, ut på fjorden og fjellene. Hun er selv unnfanget i Trondheim, under moren og farens studietid på lærerhøgskolen og på NTH. Hit inviterer hun også halvsøster Sigrid til årlige sommerferieopphold.
- Jeg har fått en søster. Og mine barn elsker henne. Å inkludere henne i familien er det viktigste verdivalget jeg noensinne har tatt. Og jeg har fått en stor gave.
Ragnhild stryker katten varsomt over nakken.
Men selv i familien Ansnes er det grenser for raushet og toleranse. Særlig på fotballfronten.
Da sønnen Elias skulle feire sin første bursdag som skolegutt var ikke hele klassen orientert om familiens preferanser i det engelske fotballandskapet – og en matboks med Manchester United-symboler dukket fram fra en av pakkene.
- Både far og sønn holdt maska. Giveren opplevde ikke ubehag. Men utenfor hørevidde var Josteins reaksjon av det krystallklare slaget.
Ragnhild biter tennene sammen og ram herming renner ut av den ene munnviken: «Denne greia skal ut av MITT hus!».
Bursdagsbarnet, derimot, forsto fort at her hadde han noe å kjøpslå med. Matboksen var plutselig det fineste han eide. Far måtte betale dyrt for å få hatobjektet fjernet fra hjemmet.
Forkjærligheten for engelske fotballag går ofte i arv fra far til sønn, fra foreldre til barn.
Flertallet av dagens Liverpool-supportere er godt og vel førti. Lagets labre prestasjoner de siste årene har ført til lite annen nyrekruttering enn avkom fra egen stall.
- Trusler om å bli gjort arveløs ved overgang til andre favorittklubber funker fortsatt i de fleste familier, skratter Ragnhild, som håper at trener Jürgen Klopp greier å gjenopprette gammel storhet.
Selv er hun supporter på livstid uansett hva som skjer. Rundt 60 kamper har hun fått med seg på engelske baner. Men helgens bortekamp mot Bournemouth rekker hun ikke.
I stedet blir det storslagen feiring av lille Elviras sjuårsdag hjemme i Trondheim.
Og dukker en ildrød Man Utd-matboks opp på gavebordet, fikser familien sikkert også det.
Vil du lese flere portretter? Klikk her: