En flokk kortnebbgås over Lade knipset av Bjørn Lien. Foto: Bjørn Lien (montasje)

På de flate jordene langs de innerste delene av Trondheimsfjorden slår de leir, og knapt et gresstrå står igjen når flokkene har spist seg mette og igjen kaster seg på vingene videre nordover.

Les også: Norske Skog fyller ut kortnebbgåsas rasteplass

En siste mat- og pustepause i Vesterålen står på reiseruta før plogene peiler seg over Nordishavet. Kortnebbgåsa er en arktisk art, i sommerparadiset på Vest-Spitsbergen venter kurtise og faste hekkeplasser.

Men når er kortnebbgåsa på ferie? Og når er den hjemme? Seniorforsker Ingunn Tombre i NINA vet kanskje svaret?

- Et vanskelig spørsmål. Svaret avhenger sikkert av hvem du spør. Befolkningen i Flandern og Friesland, der kortnebbgåsa lever om vinteren, vil sikkert hevde at gjessenes hjem er hos dem. Men gåsungene klekkes jo på Svalbard som blir gjessenes fødested og rettmessige hjemsted, slik jeg ser det. Mer generelt kan vi si at gjess er globetrottere. I løpet av et år er de ustanselig på vei til og fra et eller annet sted.

Hvor mange gjess passerer Trøndelag denne våren?

- Rundt 70 000 kortnebbgjess er innom Midt-Norge hver vår og høst. I tillegg får trønderske kystområder besøk av grågåsflokker, men i antall individer er de langt færre. Grågåsa hekker langs store deler av kysten, nord til Porsanger. Å telle dem er vanskelig. Men trolig er det like mange grågjess som kortnebbgjess innom hele Norge i løpet av et år. Grågjessene er også på kontinentet om vinteren.

Les også: Kortnebbgåsa under kontroll

Hvor store er de største gåseflokkene?

- En gåseplog er gjerne på et par hundre fugler, men når kortnebbgjessene beiter på jordene kan de være i flokker på flere tusen.

Hvorfor flyr de i plogformasjon?

- De sparer energi og krefter ved å fly litt på skrå bak hverandre. Formasjonen gir oppdrift slik at gjessene kan flyte på bølgen som fuglen foran dem lager. Å være først er tyngst, derfor skifter fuglene på å dra.

Hvor lenge kan en gåseflokk være i lufta?

- Å krysse de ulike havstrekkene tar gjerne et døgn. Gjessene er flinke til å utnytte oppdrift og vindretninger. De kan ikke seile på vinden som andre arter. Vingene må være i bruk hele tida. Med god vind kan de fly over 100 km i timen. Men med mye motvind og dårlig vær kan de også gå ned på havet for å hvile.

Hva «snakker» de om?

- Gjennom snadringen holder fuglene rede på hverandre. En gås har samme make gjennom hele livet. Snadringen gjør at parene kan holde kontakt med hverandre samtidig som fjorårs-ungene kan vite hvor mor og far er i flokken og passe på å være i nærheten av dem.

Gjessene flyr i mørket også, hvordan finner de fram?

- Så vidt vi vet er det ulike tegn de bruker. På dagtid kjenner de igjen kyst- og fjellformasjoner, men om natten er det mer gåtefullt hvordan de klarer å finne riktig kurs. Stjernebildene kan vise vei når det er klarvær, i tillegg antar vi at jordmagnetismen gir en viss pekepinn om retningen.

Hender det at gjessene endrer flyruter og bosteder?

- Gjess flyr vanligvis tilbake til de samme stedene år etter år, men vi ser også at de reage- rer på endringer i miljøet, og at de oppsøker nye områder. Fordi gjess lever lenge er de i stand til å lære og huske av det de lærer. Først for noen tiår siden forsto kortnebbgåsa at Trøndelag var en god rasteplass. Stadig fler av samme art kommer hit. I Danmark har gjessene oppdaget maisåkrene. Om høsten kan de dra flere mil inn i landet fra hvileplassene ute ved kysten for å spise maiskolber som ligger igjen på åkrene.

Les også: Fanger 150 gjess i ett smell

Hva er forskjellen på grågås og kortnebbgås?

- Grågåsa har grå fjærdrakt, gult nebb og svakt rosa bein. Kortnebbgåsa er mer brun, beina mer rosa og nebbet, som er brunoransje, er kortere enn hos grågåsas. Grågåsa veier mellom 2,5 og 5,5 kilo. Vekta på kortnebbgåsa varierer mellom 2,2 og 2, 8 kilo.

Er det andre gjesstyper vi bør være oppmerksom på?

- Sædgjess kan forekomme i flokkene med kortnebbgås i Trøndelag. De ligner på kortnebbgjess, men har gule bein og gult nebb. Mindre flokker med kanadagjess er heller ikke uvanlig. Som en kuriositet kan det nevnes at to snøgjess nylig er observert i en flokk kortnebb-gjess. Dette er to hanner som er merket i Danmark for flere år siden. Trolig er de to rømte parkfugler. Snøgjess finnes ellers bare i Amerika.

Les også: Gåsetrekk uroer Avinor

Bøndene klager over store avlingstap etter at gjessene har vært på besøk?

- Skadene etter gjessenes beiting kan variere mye fra område til område og fra år til år. I studier har vi målt at avlingstapene på samme eng kan variere fra ti til nærmere femti prosent fra et år til det neste.

Gåsejakt er populært i enkelte kretser?

- Ja, men det er ikke lov å jakte på kortnebbgåsa om våren, bare om høsten. For grågås som gjør skade på innmark kan det søkes om skadefelling om våren.

Hvor riktig er Selma Lagerlöfs beretning om Nils Holgersson?

- Om du tenker at Nils Holgersson reiste med en klok gås og at dyr kan lære oss mye fornuftig om naturen, også om hva som er rett og galt, så tror jeg at historien stemmer nokså bra.

Hvorfor begynte du å forske på gjess?

- Det startet med at jeg fikk et doktorgrads-stipend på hvitkinngjess. Denne arten, som ligner litt på kanadagjess, overvintrer i Skottland og hekker på Svalbard. Jeg ble fascinert - og fortsatte å forske på gjess i jobben min i NINA.

Les også: Oh gjess, se hvem som er tilbake i Trøndelag

Kortnebbgås ved utløpet av Verdalselva. Foto: LEIF ARNE HOLME