- Høyere, høyere, høyere. Sånn, ja. Akkurat sånn, ja!

Dialy Mory Diabaté heter han. Men alle kaller ham bare Dallas. Han var en 21 år gammel musiker fra Senegal da han kom til Rosengård i 1964. Nå fyller han straks 74 og er en boksetrener med legendestatus i hele Malmö.

Denne kvelden trener han 30-40 ungdommer i Malmö Boxningsklubb. I 45 år har han gjort det stort sett hver eneste kveld klokken 18. Dette er gutter som trolig er i livets mest påvirkelige fase. Veien til kriminalitet er kort i Rosengård. Gutten som står og slår ut i luften foran Dallas er 14 år og fra Afghanistan. Gutten og Dallas er omtrent like sikre på at flyktningen en dag vil bli verdensmester.

Dallas elsker boksing fordi han elsker regler. Selv ble han aldri skikkelig god, men som mentor og trener duger han. Faktisk såpass at han har trent fram OL-utøvere og verdensmestere. Han har fått en mengde priser og utmerkelser, og han har hatt eksstatsminister Fredrik Reinfeldt på besøk. Det er mange som vil se og lære hvordan han takler landets tøffeste ungdom.

Dallas vet at det er boksingen som lærer ungdommene disiplin og får dem til å lystre. Da blir de lettere å håndtere seinere i livet. Det er fascinerende å se på. De unge mennene er de du frykter om du vandrer gatelangs og bare har lest om «Nordens farligste bydel». Flere har «vært i trøbbel tidligere», som de selv beskriver det. Her inne i boksehallen kommer de samme unge mennene bort til stolen til Dallas. I god tid før treningen starter. De ser ham i øynene. Tar ham i hånden. Og Dallas sier velkommen. Dette ritualet er gjentatt i flere tiår. Under treningen kommer de for å spørre Dallas om praktiske ting. Toalettbesøk, øvelser, oppvarming. De er så høflige at det blir litt komisk.

Flytter ut og stenger

Det skiller 15 tunnelbanestopp mellom Östermalmstorg og Fittja på linje 13, eller den «röda linjen», som den bare kalles i Stockholm. For noen år siden laget forskere fra Statens folkhälsoinstitut en levekårsundersøkelse på denne strekningen i hovedstaden og konkluderte med at folk på Östermalm i gjennomsnitt levde seks år lenger enn de som holdt til ute i Fittja.

- Siden den gang har det meste strengt tatt bare blitt verre, sier Maria Rankka i Handelskammaren, som organiserer næringsvirksomheten i Stockholm.

- Kriminaliteten i de fattigste forstedene i Stockholm, i det vi gjerne kaller utenforskapsområdene, har eskalert de siste årene. En ny rapport viser at hver fjerde næringsdrivende i Botkyrka kommune, som omfatter Fittja, har vært utsatt for kriminelle gjenger det siste året. Flere har gitt opp, har stengt og flyttet ut. Det samme gjelder til og med sosialkontoret, som fant det for risikofylt å holde til i Fittja og under dekke av å omorganisere og samle ressursene på ett sted, la funksjonen til Norsborg, tre stopp videre på T-banen.

Rett utenfor stasjonen på Fittja står et utbrent og forlatt bilvrak denne formiddagen.

- Det var noen som tente på bilen ei natt i forrige uke, sier Jonas - «det får holde om du skriver fornavnet, og du skjønner sikkert hvorfor». Han jobber i Pressbyrån, som sammen med en frisør og en nedslitt pub er det eneste Fitja har å tilby på det som utgir seg for å være et slags senter.

- Slike vrak kan fort bli stående midt mellom boligblokkene i både to og tre uker før politiet sender en kranbil og henter den, sier han.

Når alarmen går i Fittja, reiser politiet alltid inn med minst to biler, der den ene patruljens oppgave er å vokte den andre under oppdraget. Samme praksis utøves tidvis i rundt 50 andre områder og bydeler i Sverige, viste en politirapport som avisen Aftonbladet fikk tilgang på i vinter.

90 prosent innvandrere

Bilvrakene pleide oftere å lyse opp nettene i Rosengård før enn de gjør i dag, men Malmö-bydelen var så definitivt med på politiets oversikt over «farlige nabolag», slik den ble presentert i svenske og etter hvert norske aviser i februar. Boksetreneren Dallas skjønner hvorfor.

Da han flyttet inn her, var han blant de første utlendingene som kom til høyhusbydelen utenfor Malmö sentrum. Nå er de etnisk svenske innbyggerne i mindretall. Over 90 prosent av de snaut 25.000 innbyggerne i Rosengård er av utenlandsk opprinnelse. Det er det som er problemet, ifølge Dallas. At alle innvandrerne er samlet på ett sted.

Den erfarne politimannen Glen Sjögren (60) tar imot Adresseavisen på Rosengård polisstation. Bygget kalles for bunkeren, fordi det regnes som ugjennomtrengelig. I det forrige politihuset ble det skutt inn gjennom dørene, og sånn kunne man jo ikke ha det. Sjögren har ansvaret for forebyggende arbeid i Rosengård, og det er slett ikke første gangen han prater med utenlandske journalister. Det er heller ikke første gangen han konfronteres med tallene som forteller at arbeidsledigheten er rundt 70 prosent, om narkotikatrøbbel og høy kriminalitet. Nå sitter han med en bunke med papirer foran seg med overskriften «Problembild – Malmö – Rosengård». Papirene forteller at det går rette veien igjen. De røde punktene fra 2011 og 2012 er blitt grønne. Det er mindre narkotikamisbruk. Det er mindre vold. Det er færre tyverier. Det er færre som føler seg utrygge.

Når Sjøgren forklarer framgangen sier han at «det er nesten ingen håndgranater lenger». Han ler av den absurde kommentaren, men sånn var det faktisk for et halvår siden. Folk fra ulike gjenger kastet håndgranater og tente på husene til hverandre. Og da brannmennene forsøkte å slukke brannene, ble det kastet stein mot dem.

Lapidus’ verden

I de fire verste distriktene i eller rundt hovedstaden bor det 75.000 mennesker i det som politiet definerer som verstingbydelene i Stockholm. Fittja på «röda linjen» er definitivt en av disse. På kort tid i fjor vår ble 70 biler og flere bygninger påtent i et avgrenset område. Narkotikaomsetningen foregår tidvis for åpen scene, og få tør anmelde noe som helst, sto det å lese i politirapporten.

Det er i bydeler som Fittja at juristen og forfatteren Jens Lapidus har funnet råmaterialet til sine bøker om gjengkriminaliteten i Stockholm.

I hans siste roman, «Sthlm Delete», beskriver han en scene der bandelederen med syrisk blod i årene forklarer hvor mye blaffen han gir i svensk politi og lovverk:

«Vi er ikke så langt borte fra vår historie ... Politikerne og journalistene kan holde på å snakke så mye de vil, men vi gir aldri slipp på våre prinsipper. (...) Det er på grunn av disse at vi har overlevd i tusenvis av år. Vi har bygd sivilisasjonen slik Europa kjenner den. Og jeg driter i om vi kaller oss syrere eller assyrere eller armenere. Da de andre sprang omkring og slo hverandre i hodet med treklubber, oppfant vi matematikken. Mens de andre voldtok kvinner og barn, utviklet vi astronomien. Og fordi vi har vårt system og våre regler, er vi fortsatt her. Prinsippene er vår religion.»

- Jens Lapidus beskriver drabantbyene gjennom øynene til de som styrer de kriminelle bandene, og vi kjenner igjen hans romanfigurer i de som vi konfronteres med, enten det er i Stockholm eller her i Malmö.

163.000 asylsøkere i fjor

Det kom nær 163.000 asylsøkere til Sverige i 2016. Det er fem ganger så mange som til Norge. Signalene utad var lenge at Sverige tok imot folk i nød med åpne armer. Nå ser mange på svenskene som et skrekkeksempel og et naivt folk. I Malmö sentrum er to fjonge fruer på shopping. Monica Nilsson og Catarina Olsson mener myndighetene tok imot for mange asylsøkere altfor raskt. De mener politikerne ikke forstår utfordringene i de innvandrertette bydelene, verken i Stockholm eller Malmö.

Glen Sjögren er egentlig helt enig. Han mener Sverige var dårlig forberedt. Han tror Sverige vil streve med ettervirkningene i mange år fremover, og at asylsøkerne vil bosette seg på en måte som gjør dem til en stat i staten. Som en forsterket utgave av Rosengård på sitt verste.

Parallellsamfunn var et nytt ord for mange denne våren. Bakteppet er radikalisering og fare for terrorisme. Molenbeek i Belgia nevnes oftest, og Rosengård trekkes fram som det fremste eksempelet i Norden. Sjögren mener begrepet parallellsamfunn er riktig for Rosengård. Eller i hvert fall deler av bydelen - som Herrgården. Han forteller om til dels lovløse tilstander. Noen familier styrer det meste og ingen tør å anmelde dem. Dette er ikke synlig på overflaten, og «man kan bare ane det», ifølge Sjögren.

Selv om de fleste tallene i problemindeksen som Sjögren har foran seg er dårligere i Rosengård enn i resten av Sverige, er det altså blitt mye bedre. Det brenner ikke lenger. Folk er begynt å anmelde igjen, i motsetning til i Fittja. De har fått tillit til politiet. Sjögren mener resultatene blant annet skyldes at Herrgården ble blinket ut som ett av femten områder i Sverige som er særlig utsatt for kriminalitet og har trekk av å være parallellsamfunn. Politiet satser kraftig på synlig tilstedeværelse. For ingen kaster stein på noen de kjenner, ifølge Sjögren. Han mener også det har vært avgjørende at samfunnets ulike myndigheter nå snakker sammen og samarbeider - som politiet, skole, eiendomsselskapene og idretten. Mange bydeler rundt om i Europa kommer til å møte lignende utfordringer som Rosengård framover. Disse må se til Skåne, Malmö og Rosengård for å lære, ifølge Sjögren.

Syriske restauranter

Malmö mottok nesten en tredjedel av asylsøkerne som kom til Sverige. Det er ofte her de har slekt og venner. Syrerne er nå så mange at det er et marked for syriske restauranter. Bare etter nyttår har det poppet opp to nye. Maurice Salloum er både gründer, eier, kokk og servitør på restauranten Shamiat rett utenfor sentrum. Han har tidligere drevet restaurant hjemme i Syria og ble igjen da familien flyktet til Malmö. I 2014 fulgte han omsider etter. Han lånte 200.000 kroner av en kompis. Vips, så var Shamiat klar.

Klokken er 15, men det er likevel folk på fem av bordene. Alle er syrere. Flere av dem forteller at de føler at de er tilbake i Damaskus. På grunn av maten, folkene, designet, luktene og lydene.

Vil aldri flytte

Kjøpesenteret Rosengård Centrum ble bygget i mai 1971. Det ser mer svensk ut enn de arbeidsløse eller pensjonerte kundene. På de fleste bordene går samtalene på andre språk enn svensk. I likhet med mange andre fra Rosengård snakker Sedat Arif (34) fem språk og skjønner enda flere. Han ble født i Makedonia, har en tyrkisk pappa, albansk mamma og vokste opp i Sverige. Han gikk på samme skole som og spilte mot Rosengårds store sønn, Zlatan Ibrahimovic. Arif viser oss rundt i gatene. Som undergangen foran blokken der Nordens beste spiller vokste opp. «Man kan ta en kille från Rosengård, men man kan inte ta Rosengård från en kille», står det. Akkurat sånn er det Arif føler det også. Både faren og moren var arbeidsledige da han vokste opp. Likevel har han minner om en «fantastisk barndom hvor vi spilte fotball fra morgen til kveld på den grønne flekken foran blokken».

Nå er han selv blitt far til en fem måneder gammel jente. Han har fast jobb som partisekretær i Socialdemokraterna i bydelen. Han har også kjøpt seg sin egen leilighet, og han synes det er «fantastisk at det er så mange nasjonaliteter her». At folk lærer nye språk, gifter seg på tvers av kulturell bakgrunn. Ingen bydeler og byer er så globaliserte som Rosengård og Malmö hvor det snakkes 170 språk, ifølge Arif.

Og jo, det er problemer, innrømmer han. Arbeidsledigheten er alarmerende. Og det er altfor, altfor mange leger, advokater og ingeniører som er taxisjåfører. Ofte får de ikke godkjent utdannelsen i Sverige.

Det utløser sinne, slik Jens Lapidus viser i «Sthlm Delete», og gjør det såre enkelt for bandelederne å rekruttere:

«Faren min flyktet fra tyrkerne, gikk på et fucking universitet i Tyskland, han er utdannet som ville faen. Men her i Sverige er han blitt en arbeidsløs null som har søkt hundrevis av stillinger, men bare får vaske på tunnelbanen. Her sitter han og glor på tv fra hjemlandet hele dagen, han spiser børek og røyker Marlboro. Som alle de andre fedrene i blokkene her. Det er klart sønnene vil jobbe for meg.»

Og er det ikke de kriminelle som lokker, kan det være radikale islamister i Malmö, Stockholm - og Göteborg, som de siste årene har utviklet mange av de samme drabantbyprolemene. I forrige uke slo svenske terrorforskere alarm etter at det ble avdekket at 130 fremmedkrigere i Syria var rekruttert fra seks risikoområder i byen.

Vi har dårlig med tid, sier Glen Sjöberg.

ukeadressa@adresseavisen.no

En tredjedel: Handlesenteret Rosengård Centrum ble oppført i 1971. Bydelen tar i mot brorparten av flyktningene til Sverige. Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad
Apati: For mange i Rosengård og de andre problembydelene, fortoner hverdagene seg lange. Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad
Bunnplassert: I Fittja lever folk i gjennomsnitt seks år kortere enn på Östermalm, 15 stopp lenger vest på¨tunnelbanelinje 13. Foto: Foto: Geir Svardal
En vraket bydel: Det er gått flere døgn siden denne bilen ble stukket i brann rett ved tunnelbanestasjonen i Fittja, men ennå har ingen brydd seg om å taue bort vraket. Foto: Geir Svardal
Zlatans nabo: Sedat Arif vokste opp i blokken 100 meter fra blokken til Zlatan Ibrahimovic. Likevel mener han heller det burde lages statue av boksetreneren Dallas enn fotballspilleren Zlatan. Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad
Et lite stykke Syria: Krigsflyktningen Maurice Salloum fra Damaskus startet den syriske restauranten Shamiat for et halvår siden. De får stadig flere kunder som Anas Alhayek og Wedad Khalili. De føler de er tilbake i den syriske hovedstaden på grunn av maten, designet, luktene og lydene. Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad