Mariam-moskeen holder til i et romslig lokale i en gågate midt i København. Den åpnet i februar, uten stor ståhei - for vielser, sjelesorg og seminarer, for både kvinner og menn. I august starter moskeen med fredagsbønn. Den er bare for kvinner.
Sherin Khankan har allerede viet et par fra Norge.
- Bare én av de to var muslim, og 96 andre imamer hadde avvist dem, sier 41-åringen som sa ja.
Handlingen viser at islam er en løsningsorientert religion, mener Khankan.
- Stadig flere forelsker seg på tvers av religiøs tilhørighet. Vi har ikke rett til å tvinge folk til å skjule sin kjærlighet, eller til å vie folk som ikke elsker hverandre.
Likestilt islam mulig
Sånn snakker den ene av Danmarks to første kvinnelige imamer. Den andre er også tilknyttet Mariam-moskeen, Saliha Marie Fetteh (bildet t.h.), en dansk konvertitt som vokste opp i utkanten av Odense.
Mariam-moskeen er et alternativ for kvinner som er lei av å sitte bak forheng eller være gjemt bort på galleriet.
For religionssosiologen Sherin Khankan er den en fortsettelse av prosjektet hun har drevet siden 2001: å utbre et progressivt, moderne islam i Danmark. I Forum for kritiske muslimer har hun gått inn for en nylesing av Koranen som blant annet likestiller kvinner og menn. Khankans islam har lette slør, leppestift og livsglede. Mellom den og det dystre, krigerske og mannsdominerte livssynet som også enkelte unge danske muslimer dyrker, er avstanden enorm.
Steining mot utroskap
En ny runde hissig islamdebatt har herjet Danmark etter at TV2 i februar viste en dokumentar fra den omstridte Grimhøj-moskeen i Århus, laget av fordekte journalister og med skjult kamera. Den viste hvordan imamen underviste kvinner om islams regler for utroskap. «Hvis en ekteskapsbryter, enten det er en mann eller en kvinne, begår hor, så er blodet deres halal, og de skal drepes ved steining. Hvis hun er jomfru, så er straffen piskeslag», sa han blant annet.
Slike imamer er en minoritet og overhodet ikke representative for islam i Danmark, sier Sherin Khankan. - Men det er ille uansett, for kvinner lider under dette. Et mindretall kan også ha innflytelse. Dette kvinnesynet kan sette seg og spre seg.
Kvinneundertrykking
Det er likevel en feilslutning å tro at de fleste muslimske kvinner er undertrykket, mener hun. Khankan leder den såkalte Exitcirklen, samtalegrupper for folk som er utsatt for psykisk vold og sosial eller religiøs kontroll.
- Selvfølgelig fins det undertrykking i muslimske miljøer. Men det gjør det sannelig også i ikke-muslimske miljøer. I Exitcirclen er 70 prosent av kvinnene plaget av etnisk danske menn.
Mariam-moskeen og fredagsbønn bare for kvinner er likevel en følge av mannsdominansen i de fleste moskeene i Danmark, vedgår hun.
- Men dette er en kritikk av strukturene, ikke av menn. Det fins mange gode imamer i Danmark, og det fins mange kvinner som har innflytelse i moskeene.
Hjemløs i mannsdominerte moskeer
Men andre kvinner, særlig yngre, føler seg ikke hjemme i disse tradisjonelle strukturene. De identifiserer seg ikke med budskapet. Derfor trengs det kvinnelige imamer, forkynnere og sjelesørgere som bygger på kvinnelige livserfaringer, mener Khankan.
- Kvinner som vil skilles, opplever iblant at ektemenn nekter dem dette - og at imamen ber dem være tålmodige, selv i situasjoner med fysisk eller psykisk vold. Det vil aldri skje hos oss.
- Du kritiserer det kjønnsdelte, tradisjonelle moskélivet - men selv tar du segregeringen helt ut?
- Det er ikke fordi vi ønsker kjønnsdeling, men fordi de etablerte moskeene ikke er klar for kvinnelige imamer ennå. Det står ikke noe sted i Koranen at kvinner ikke kan være imamer. Profetens kone Aisha ledet bønn for andre kvinner, og en hadith (fortelling) handler om at profeten ber Umm Waraqa lede bønn for både kvinner og menn. Det er en menneskeskapt konstruksjon at menn har monopol på å snakke i moskeen, sier Sherin Khankan.
Tradisjonelle moskeer ser ikke behovet
Mariam-moskeen og de kvinnelige imamene blir møtt med alt fra kritikk via taushet til begeistring.
I muslimske miljøer er stemningen avmålt, i den grad den kommer til uttrykk offentlig. Lederen i Dansk Islamisk Center, Waseem Hussain, ser ikke behovet for Mariam-moskeen.
- De kan gjøre hva de vil, men det teologiske utgangspunktet deres er feil. Hvorfor er det et spesielt behov bare for kvinner? Skal vi da også lage en moské som bare er for menn? sier han til den danske avisen Politiken.
- Det er ingen tvil om at den typiske moskeen er et svært mannsdominert sted der kvinner er plassert bakerst eller i kulissene, sier Mehmet Ümit Necef, lektor i midtøstenstudier ved Syddansk Universitet. Dette er noe mange unge kvinner oppvokst i det ganske likestilte Danmark vil reagere mot, mener han.
Necef tror likevel at de fleste kvinner som går i moskeen, er fornøyd med ritualene som de er.
- Og for menn, i hvert fall for menn av tyrkisk opphav, vil jeg gjette at kvinnemoskeen ikke har noen betydning, sier forskeren.
Flertallet av dansker ønsker kvinnemoskeen velkommen, tror Necef.
- Mangel på likestilling i muslimske miljøer er en torn i øyet på mange dansker. Derfor skapte dette initiativet nærmest jubel, sier han.
- Noen ganger trengs særlige tilbud for ett kjønn for å ta likestillingen framover. Det er både nyttig og nødvendig å få brutt monopolet som menn har hatt på åndelig og religiøs veiledning i muslimske miljøer, mener Suzanne Moll, nestleder i Kvinfo, Danmarks forskningssenter for kjønn, likestilling og mangfold.
- Forhåpentligvis vil det på lengre sikt også styrke de mannlige imamenes forståelse for kvinners problemer og situasjon når de blir rådspurt, sier hun til Ukeadressa.
