Nora Brocksted sjarmerte både jury og publikum i den første internasjonale Grand Prix-finalen i 1960. Samisk-klingende «Voi voi» havnet på en sterk fjerdeplass.

Antrekket sto også i stil. I en kjole prydet med fargerike lisser og bånd sang Nora: «I en liten dal, langt mot nord hørte jeg en samepike sang».

Hva årets norske MGP-vinner, Agnete Johnsen, skal ha på seg under torsdagens semifinale og neste lørdags internasjonale finale (hvis hun kommer dit), er sikkert bestemt. Men MGP-general Jan Fredrik Karlsen (bildet) vil ikke avsløre noe som helst.

Eksotisk bakgrunn

- Ha, ha, vent og se, skratter han hemmelighetsfullt, men avviser ikke at Agnete kan komme til å stille i et antrekk som spiller på hennes samiske bakgrunn fra Nesseby i Øst-Finnmark.

Vinterlandskapene i hjemkommunen får mye plass i det såkalte «postkortet» som presenterer Norges MGP-artist for europeiske tv-seere. I en scene har Agnete også på seg kofte.

Karlsen tar for gitt at utenlandsk presse vil fokusere på hennes samiske identitet, som er svært eksotisk for folk ellers i verden.

Agnete har aldri lagt skjul på sitt samiske opphav. Som frontfigur i bandet The Black Sheeps vant hun i 2008 både den norske og nordiske finalen i Melodi Grand Prix junior med «Oro Jaska beana», en sang barn over hele Norge lærte utenat. Årets norske MGP-låt, «Icebreaker», har engelsk tekst, og ingen åpenbar link til Agnetes etniske bakgrunn. Men hun har selv fortalt at teksten er svært personlig og basert på problemer hun hadde i 18-årsalderen. Trolig sier hun mer om dette til utenlandsk presse i Stockholm. I dagene før avreisen ble hun skjermet mot norsk presse.

- Agnete er en fantastisk fin representant for samisk ungdom. Hennes suksess styrker også deres identitet. Mange samiske ungdommer sliter i dag. Å tilhøre en minoritet er ikke enkelt, sier Silje Muotka i sametingsrådet. Hun er selv fra Nesseby og har sikret seg billett til den internasjonale finalen. Det har også Nessebys ordfører Knut Inge Store. Han gleder seg grenseløst over markedsføringen som kommunen får via millioner av tv-skjermer omkring i Europa. Hjemmefansen skal følge finalen via en storskjerm i Varangerbotn.

Om Agnete går helt til topps med sin «Icebreaker», ligger det an til en kjempefeiring. En ny samisk nasjonaldag må muligens innføres.

Agnetes x-faktor

- Seier er slett ikke umulig. Agnete har en mystisk x-faktor som slår ut når det gjelder som mest. I 2014 vant hun «Skal vi danse», to fine andreplasser har hun også, fra Stjernekamp (2013) og Melodi Grand Prix' norske finale (2011), sier Muotka.

MGP-kjenneren Per Sundnes tror at Agnete har betydelige vinnersjanser.

- «Icebreaker» er nydelig. Agnetes samiske bakgrunn kan også bety mye. Interessen for norsk natur, samenes kultur og levemåte er stor i utlandet, sier Sundnes, som likte både «Sámiid ædnan» fra 1980 og samiske Ann-Mari Andersens «Andagassii» fra den norske MGP-finalen i 2008 svært godt.

Frode Fjellheim (bildet)har også stor sans for «Icebreaker».

- Jeg prøver å få med meg Grand Prix-finalene. Det er god underholdning. Men årets internasjonale finale rekker jeg ikke, sier den samiske musikeren og komponisten. Abbas seier med «Waterloo» er et av hans største MGP-øyeblikk fra barndommen. Han husker også diskusjonen rundt «Sámii ædnan».

Disney-joik

- Mange mente at «Sámiid ædnan» var et plagiat. I tillegg var noen kritiske til at Mattis Hættas joik var den eneste joiken nordmenn lærte. Denne innvendingen er også jeg enig i. Men i dag er det en annen joik som synges av barn over hele verden.

Fjellheim humrer og sikter til sin egen «Vuelie», åpningsjoiken i Disney-filmen «Frost». Sannsynligvis er ingen norsk komposisjon hørt av flere. Men til MGP-sirkuset har han aldri bidratt med en eneste tone.

- Jeg ser jo at suksess i Melodi Grand Prix kan være et flott springbrett for unge musikere og sangere, men jeg har valgt en annen musikalsk retning. Det betyr ikke at jeg hever meg over Grand Prix-musikken. Rolf Løvlands «Nocturne» (1995) er vakker. Hans bruk av folkemusikk er interessant.

Om Fjellheim ikke har laget MGP-musikk, kan han skilte med å ha samarbeidet med den finske artisten Ulla Pirttijärvi. Hun deltok i den finske MGP-finalen i 2014, men uten å vinne.

- I det samiske miljøet heier vi på hverandre tvers over landegrensene, sier Silje Muotka (bildet). I fjor gjorde Jon Henrik Fjällgrens joik stor lykke i svenskenes MGP-finale. Jon Henrik er født i Colombia, men adoptert inn i en svensk samefamilie. Musikken hans er blitt svært populær og spilles over hele nordkalotten. Til uken handler alt om Agnete Johnsens innsats i Stockholm. Og hennes heiagjeng vil vifte med samenes flagg når hun går på scenen. Arrangøren tillater bare flaggene til de 42 deltagerlandene under konkurransen, men Silje Moutka setter ikke igjen sitt flagg hjemme. - Samene på Nordkalotten er ett folk med ett felles flagg. Flagget er vårt fredssymbol. Vi har fått mange støtteerklæringer. Trolig blir det flere «forbudte» flagg i salen, sier Moutka, og understreker at flagget skal bli brukt med godt skjønn.

Pangstart: Med sitt fengende «Voi voi» og i et samiskinspirert kostyme havnet Nora Brockstedt på en flott fjerdeplass i den første internasjonale MGP-finalen i Melodi Grand Prix i Royal Albert Hall i London i 1960. Her står hun på en stige foran listen over sangtitlene i samme rekkefølge som de ble fremført. Poengene har også begynt å strømme inn. Foto: SCANPIX, NTB scanpix
Berømt joik: Mattis Hættas joik i Sverre Kjelsberg norske GP-vinner «Sámiid Ædnan» fra 1980, huskes av de fleste som er gamle nok til å ha hørt originalframføringen. Sangen ble svært populær i Norge, men lyktes dårlig i den internasjonale finalen. Foto: Owesen, Paul, NTB scanpix
Vant i Stavanger: Ann-Mari Andersen og hennes «Andagassii» vant den første del-finalen i Norges Melodi Grand Prix i 2008. Men i den nasjonale finalen nådde hun ikke opp. Per Sundnes likte låten godt. Foto: Hansen, Alf Ove, NTB Scanpix
Tidlig suksess: Som fronrfigur i The Black Sheeps og seier i Melodi Grand Prix-junior både i Norge og Norden fikk Agnete Johnsen tidlig mye oppmerksomhet Foto: NTB Scanpix
Populær i nord: Jon Henrik Fjällgren framfører låten «Jag är fri» / «Manne Leam Frijje» under fjorårets delfinale i Östersund i Sveriges Melodi Grand Prix. Fjällgren er født i Colombia, men adoptert inn i en samisk familie. Musikken hans er svært populær over hele Nordkalotten. Foto: TT Nyhetsbyrå Foto: JONAS EKSTRÖMER / TT, TT NYHETSBYRÅN
MGP-kontroll: Per Sundnes tror at Agnete har gode vinnermuligheter før finalewne i Stockholm i neste uke. Foto: Foto: Tom Hansen / NRK
MGP-general: Jan Fredrik Karlsen nekter å avsløre noe som helst om Agnetes antrekk under semifinalen og finalen i Stockholm neste uke. Foto: Trygve Bergslan, NTB Scanpix
Liker Grand Prix: Frode Fjellheim har aldri bidratt med noe iu Melodi Grand Prix, men showet liker han. Foto: Vegard Eggen
Har flagg: Silje Muotka i Sametingsrådet har sikret seg billett til MGP-finalen neste lørdag. Samenes flagg har hun med seg.